Ulike roller i gruppa - Kommunikasjon og samhandling (HS-HEA vg2) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Ulike roller i gruppa

I den første tida i ei nydannet gruppe dreier alt seg om å skape orden og trygghet. Ennå vet ingen hvordan de andre er. Hvem prater mest? Hvem er sjenert? Hvem er mest sjefete? Hvem er mest fantasifull? Hvem er blitt utstøtt fra ei tidligere gruppe?

Samtidig som vi er nysgjerrige på hverandre, setter vi de personlige behovene våre i sentrum: Hvem likner på oss selv? Hvem kan vi danne allianse med? I ei barnegruppe kan det hende at usikre barn søker etter eldre eller mer selvsikre barn, som de kan finne trygghet hos.

Etter noen uker har alle rukket å bedømme hverandre. Inntrykkene vi nå har, danner grunnlaget for det relasjonsmønsteret – og rollemønsteret – som danner seg i gruppa etter hvert.

Noen barn blir naturlige ledere i gruppa, mens andre barn synes det er ok å holde seg litt i bakgrunnen. Som barne- og ungdomsarbeider skal du observere rollene til de forskjellige barna i gruppa de er en del av. Du skal se hvordan barnet trives, om det har det bra i den rollen den har, og sørge for at alle barn har en positiv opplevelse av å være i gruppa.

Samspillet i gruppa

Samspillet i gruppa er komplisert og ikke alltid forutsigbart. Hva som gir status, kan variere fra gruppe til gruppe. Noen personer er mer populære enn andre. Det kan skyldes at de har kunnskap, er morsomme, tøffe eller kanskje frekke. En person som er flink til å snakke, kan også få en ledende posisjon.

En viktig faktor som bestemmer plassen vår i gruppa, er de erfaringene vi har med oss fra før – fra familien, barnehagen, skolefritidsordningen, skolen eller kameratgruppa. Opplevelsene herfra setter spor i personligheten, ikke minst når det gjelder selvfølelse.

Vi har alle med oss en sosial ballast inn i nye gruppeforhold. Dessuten har vi med oss vår egen personlighet – våre egne behov, mål og egenskaper, som er med på å forme gruppene vi deltar i.

Gruppedynamikk

Inne i hvert menneske finnes det et spenningsfelt mellom tanker og følelser. Det blir overført til barnegruppa, og på den måten dannes det et spenningsfelt i gruppa også. Denne vekselvirkningen kaller vi gruppedynamikk.

Den posisjonen som hver enkelt klarer å oppnå i gruppa, har mye med dynamikken inne i oss selv å gjøre. Enten vi er engstelige, aggressive, sikre eller vennlige, viser vi det overfor omverdenen gjennom ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Disse signalene blir raskt oppfattet av barna omkring.

Utfordringer til deg

  1. Hvordan vil du karakterisere en ledertype?
  2. Hvilke ulike roller kan finnes i ei gruppe? Beskriv dem.
  3. Hvilke faktorer kan være med på å bestemme hvilken rolle vi får i ei gruppe?
  4. Hvordan kan vi forklare hva gruppedynamikk er?
  5. Se filmen Alle har roller (nrk.no). Hvor mange roller har du?
Skrevet av Einar Gjærevold, Guri Bente Hårberg og Gro Nedberg Grønlid.
Sist faglig oppdatert 24.09.2018