Hopp til innhold

Fagstoff

Å stille spørsmål

Når du stiller spørsmål, viser du både interesse og høflighet. Det er imidlertid viktig at du er bevisst hvilken måte du stiller spørsmålene på, både hvordan du uttrykker deg verbalt, og hva du signaliserer med kroppsspråket ditt.
Kvinnelig helsefagarbeider sitter på huk ved siden av stolen til en eldre kvinne med rullator foran seg. De ler og smiler. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Stille spørsmål

Å stille de rette spørsmålene og følge opp disse gjennom aktiv lytting, både verbalt og nonverbalt, skaper trygghet. Når du tar initiativ, stiller spørsmål og gir respons, bygger du opp en relasjon til den andre. Det at du er bevisst hvilke spørsmål du stiller, og hvordan du uttrykker deg både verbalt og med kroppsspråk, har betydning for relasjonen.

Vi stiller spørsmål for å bli kjent med brukeren og for å samle inn nødvendig informasjon med tanke på å kunne gi best mulig hjelp. Når vi stiller utforskende spørsmål, gir vi andre mulighet til å dele tanker og følelser omkring noe de har opplevd. Vi får innblikk i deres følelser og tanker, og dette gir oss mulighet til å forstå dem bedre.

Utforskende spørsmål kan også føre til at den vi snakker med, selv reflekterer og kan komme fram til egne løsninger.

Åpne spørsmål

Åpne spørsmål er nyttige når vi ønsker å få mer og utfyllende informasjon. De gir den andre mulighet til å dele mer av tankene sine og inviterer til utforskning og forklaringer. Åpne spørsmål gir den andre mulighet til å snakke fritt og åpent om egne følelser. Det bidrar til at den andre opplever seg selv som betydningsfull person.

Som helsefagarbeider kan du ved hjelp av åpne spørsmål hjelpe den andre til å utforske, utdype eller beskrive noe, enten det er følelser, erfaringer, faktiske forhold eller annet.

Åpne spørsmål innledes gjerne med spørreordene hva, hvordan eller hvorfor, men også andre spørsmål kan fungere åpne.

Spørsmål med hva gir den andre mulighet til å fortelle fritt om hendelser og opplevelser. For eksempel "Hva var det som skjedde?", "Hva mener du om det?", og "Hva vil du gjøre?".

Spørsmål med hvordan får fram følelser og opplevelser. Det gir den andre mulighet til å forklare sammenhenger og prosesser. For eksempel "Hvordan er det for deg å snakke om det som skjedde?", eller "Hvordan går det nå?".

Spørsmål med hvorfor utfordrer den andre til å gi en forklaring eller en begrunnelse. "Hvorfor forteller du ikke mer om det som skjedde i går?" Her får den andre mulighet til å reflektere over egne forklaringer og komme med begrunnelser. Hvorfor-spørsmål kan bidra til å lukke kommunikasjonen, fordi noen kan oppfatte det som en anklage. Det å skulle forklare for eksempel hvorfor du ikke har spist, kan virke truende. Derfor kan det i noen tilfeller være en fordel å omformulere spørsmålene for å unngå å lukke kommunikasjonen, for eksempel slik: "Jeg ser at du ikke har spist. Hva er det som gjør at du ikke har lyst på mat i dag?"

Lukkede spørsmål

Lukkede spørsmål kan besvares med få ord, slik som "ja" eller "nei". Slike spørsmål egner seg godt når du vil bekrefte eller avkrefte noe konkret. De begynner ofte med har eller et verb: "Har du spist?", "Har du vondt når du svelger?", "Har du lyst på en kopp kaffe?", "Er du kald?", "Var det godt å dusje?", eller "Har du lyst til å være med?". Disse spørsmålene kan være hensiktsmessige å bruke dersom den andre har vanskelig for å snakke.

Lukkede spørsmål kan også være spørsmål du stiller for å få informasjon om tid, sted eller personer, og kalles informasjonsspørsmål. For eksempel "Hva heter du?", "Hvem er sammen med deg?", "Når kom du?", "Hvor bor du?". Her får du gjerne faktasvar. Du får informasjon om det du spør om, og det kan være viktig, men det inviterer ikke til en åpen samtale.

Lukkede spørsmål egner seg ikke alltid så godt i en samtale, siden de ikke driver samtalen videre, men ofte leder et lukket spørsmål til åpne spørsmål. Dersom en bruker svarer "nei" når du spør om hun har sovet godt i natt, er det naturlig at du følger opp med et mer åpent spørsmål som "Hva var det som gjorde at du ikke fikk sove?". På slutten av en samtale kan du si: "Er det mer du ønsker å snakke om?", og selv om brukeren kan svare kort "nei", åpner du samtidig for et lengre svar hvor brukeren kan fortelle om det han eller hun har på hjertet.

Ledende spørsmål

I ledende spørsmål ligger svaret innbakt i spørsmålet. "Det går vel bra nå, etter det som skjedde?", eller "Nå er du vel mett?" Når du stiller slike spørsmål, kan det være vanskelig for brukeren å svare noe annet enn det du forventer. Du kan risikere at brukeren gir feil svar, og du får feil informasjon. Brukeren kan svare "ja" selv om vedkommende egentlig mente noe annet, fordi spørsmålet ble stilt på en ledende måte.

Dersom du stiller ledende spørsmål, kan brukeren føle seg styrt og mindreverdig. Han eller hun kan oppleve at det de mener, er av liten eller ingen betydning. Derfor bør du unngå ledende spørsmål.

Utfordringer til deg

  1. Hvorfor bør du være bevisst på hvordan du stiller spørsmål?

  2. Hva kan du få informasjon om ved å stille spørsmål?

  3. Hva bidrar åpne spørsmål til i kommunikasjonen og i relasjonen?

  4. Når kan det være riktig å bruke lukkede spørsmål?

Kilder

Eide, H. & Eide, T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner Personorientering, samhandling og etikk (3. utg.). Gyldendal Akademisk.

Røkenes, O. H. & Hanssen, P.-H. (2012). Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker (3. utg.). Fagbokforlaget.

CC BY-SASkrevet av Lene Fossbråten, Marit Smith Sørhøy, Wenche Heir og Siv Stai.
Sist faglig oppdatert 22.10.2021

Læringsressurser

God kommunikasjon