Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Relasjonsferdigheter

Ved å øve og reflektere over våre egne handlinger i samhandling med andre har vi mulighet til å utvikle og forbedre kommunikasjons- og relasjonsferdighetene våre.
Glade unge mennesker sitter rundt et bord og samtaler med hverandre. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

For å skape og utvikle gode relasjoner må du kjenne deg selv, forstå den andres opplevelse og forstå hva som skjer i samspillet mellom dere. Du må også ha evnen til å endre og tilpasse deg de menneskene og situasjonene du møter. Det å reflektere over egne erfaringer fra praksis vil bidra til at du utvikler handlingskompetanse i relasjonelt arbeid.

I disse oppgavene skal dere jobbe sammen i grupper med tre eller fire personer. Gjenta oppgaven og bytt roller, slik at alle på gruppa får prøvd de ulike rollene.

Oppgave 1. Egen væremåte i møte med andre

Lag et rollespill der en fagarbeider møter en bruker for første gang. En av dere har rollen som fagarbeider, den andre har rollen som bruker og den tredje og eventuelt fjerde i gruppa har rollen som observatører.

  • Fagarbeideren fokuserer på væremåte og kommunikasjon med brukeren for å skape en god relasjon

  • Observatørene observerer det som skjer, og gir tilbakemeldinger til fagarbeideren. Observatørene må gi anerkjennende og konkrete tilbakemeldinger.

Dette er også en trening i oppmerksomhet og motiverende kommunikasjon. Poenget er ikke å være perfekt, men å prøve å bli bevisst egen væremåte.

Tips for tilbakemeldinger

  • Pek på tre ting som så ut til å fungere godt.

  • Vær konkret. Velg et viktig element som kan gjøres bedre.

  • Når du gir en positiv vurdering, fortell også hvilken virkning dette hadde for den andre.

For eksempel: "Da du kom inn i rommet, så du på personen som satt der. Du hilste og smilte. Du var avslappet og satte deg ned sammen med personen, det så ut til å være positivt, for den andre ble rolig og smilte og hilste tilbake".

Når du gir kommentarer som kan oppfattes negativt, er det også viktig å være positiv og konkret. For eksempel: "Det gikk fint. Du hadde litt lite øyekontakt. Jeg fikk inntrykk av at du var litt usikker i situasjonen."

Oppgave 2. Empati

Alle i gruppa tenker på en hendelse i livet sitt, som de vil fortelle om til de andre i gruppa. Den kan handle om hva som helst, men den bør være litt omfattende. Fortellinga bør bære preg av dine opplevelser og følelser i denne hendelsen. Historien kan være trist, spennende, rørende eller morsom eller hva du måtte ønske.

  • De andre skal etterpå fortelle hvilke følelser de har lagt merke til hos deg, også følelser uttrykt med kroppen. Beskriv følelsene med adjektiv som sint, sur, glad, trist og så videre.

  • Når de andre har satt ord på de følelsene de har observert, skal du som forteller, bekrefte eller avkrefte om det var slik det føltes for deg.

Gjenta slik at alle får fortalt en historie og alle får satt ord på følelsene de observerer.

Diskuter i gruppa

  1. Hvilke følelser opplevde hver av dere da dere fortalte historien?

  2. Hvilke følelser opplevde dere da dere var i situasjonen dere fortalte om?

  3. Hvilke følelser var ikke deres som forteller, men observatørenes følelser?

Oppgave 3. Anerkjenne den andre

Lag et rollespill der fagarbeideren skal vise empati og anerkjenne den andre. Velg en situasjon fra egen praksis eller noe dere selv har opplevd.

  • Brukeren forteller om sine opplevelser og reaksjoner i en situasjon.

  • Fagarbeideren setter seg inn i den andres situasjon og prøver å forstå den andres følelser, tanker og reaksjoner. I tillegg må fagarbeideren formidle at han eller hun forsøker å forstå, og melde tilbake at det er oppfattet og blir anerkjent og respektert.

  • Observatørene skal observere hva som skjer, og gi konkrete tilbakemeldinger til fagarbeideren.

Diskuter i gruppa

  1. Hvordan var det å gi anerkjennelse?

  2. Hvordan var det å motta anerkjennelse?

  3. Hvorfor er anerkjennelse viktig i arbeid med mennesker?

CC BY-SASkrevet av Siv Stai.
Sist faglig oppdatert 21.10.2021

Læringsressurser

God kommunikasjon