Kroppskontakt

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Maskot, NTB scanpix

Å stryke noen over kinnet signaliserer omsorg. Du kan ta brukerens hånd eller legge hånden din varsomt over brukerens skulder eller hånd når det faller seg naturlig. En slik situasjon kan for eksempel være når du går inn til brukeren om morgenen, eller når du setter deg ned for en liten prat.

Det at noen holder hånden, tar omkring eller gir en klem, oppleves positivt og trygt for de fleste. En del mennesker kan savne kroppskontakt, og det gjør godt at noen viser omsorg på den måten.

Kroppskontakt demper stress, bidrar til avslapping og gir oss en velværefølelse. Kroppskontakt, berøring, massasje, oppmerksomhet og omsorg øker mengden av hormonet oksytocin i kroppen. Oksytocin er et hormon og en signalsubstans i hjernen som blant annet senker blodtrykket og mengden av stresshormoner og øker smerteterskelen. Når du berører en annen person, vil det virke beroligende og stressdempende. Nærhet og berøring styrker relasjonen og er helsefremmende.

Når en person har nedsatte kommunikasjonsferdigheter, kan berøring bidra til å skape en relasjon.

Noen kan av ulike årsaker ha et negativt forhold til kroppskontakt. Det er derfor viktig å observere hvordan brukeren responderer når du tar på ham eller henne. Dersom brukeren trekker seg unna, må du vise respekt for at vedkommende ikke ønsker denne type omsorg.

I mange situasjoner er kroppskontakt en naturlig del av oppgavene dine som helsefagarbeider. Varsom og omsorgsfull berøring i hjelpesituasjoner gir en opplevelse av omsorg. Som helsefagarbeider må du være bevisst hvordan du berører når du hjelper andre, og vite at samme berøring kan oppleves ulik i forskjellige situasjoner. Mennesker er forskjellige, og kulturbakgrunn kan også ha betydning for noens opplevelse av berøring.

Når du skal hjelpe noen med personlig hygiene, trer du inn i brukerens intimsone. Noen kan oppleve det som ubehagelig og sjenerende å få hjelp til toalettbesøk og vask nedentil. Da er det viktig at du opptrer profesjonelt. Med kroppsspråket kan du vise at dette er en naturlig del av jobben din. Dersom brukeren helt eller delvis mestrer å ordne seg selv, bør du ikke stå og se på. La vedkommende få tid og rom for seg selv.

Av hygieniske årsaker skal du bruke hansker under enkelte prosedyrer og når du skal hjelpe brukeren med å ivareta deler av personlig hygiene. Når det ikke er hygienisk påkrevet, skal du ta av hanskene. Dersom du for eksempel har på hansker når du hjelper til med å ta på klær, kan brukeren oppleve at han eller hun er ekkel å ta på, eller kanskje bli engstelig for om han eller hun er smittefarlig. Det er svært viktig for selvfølelsen å bli tatt på uten hansker.

Gjennom et godt håndlag kan du kommunisere både omsorg og respekt. Brå og harde bevegelser gir ubehag og ofte smerte. Et slikt håndlag signaliserer lite empati og skaper utrygghet for brukeren. I helsearbeid snakker vi om at pleieren skal ha myke hender. Det vil si at handlingene du gjør med hendene dine, skal være behagelige og trygge for brukeren.

Moberg, K. A. (2010). Afspænding, ro og berøring. Aschehoug A/S.