Hva sier loven?
Utøvelse av ytringsfriheten og frihet til å drive politisk virksomhet er grunnleggende rettigheter. Ikke bare er det lovlig å organisere en demonstrasjon på offentlig sted, den skal også beskyttes av politiet om nødvendig. Tidligere måtte man søke politiet om tillatelse, men nå stilles det bare krav om at det meldes fra til politiet innen rimelig tid.
Politiet har likevel adgang til å forby demonstrasjoner under visse kriterier. Større demonstrasjoner på svært kort varsel som forventes å kreve en større politistyrke, kan være en slik grunn.
Markering av politisk standpunkt
Demonstrasjoner er et virkemiddel for å vise støtte til, eller protestere mot, politiske saker. Noen ganger oppstår demonstrasjoner som en reaksjon på aktuelle nyhetssaker og organiseres på svært kort varsel. Ett eksempel på dette er Black Lives Matter-demonstrasjonene (BLM). Disse demonstrasjonene oppsto over hele verden som en direkte reaksjon på politibrutalitet mot mennesker med mørk hudfarge i USA. Denne saken opprørte så mange mennesker at tross de strenge koronarestriksjonene som var gjeldende da, samlet mennesker seg i protest mot en urettferdighet de følte det var nødvendig å ta avstand fra.
Relatert innhold
Nettside hos nrk.no
Virkemiddel for radikale grupper
Det forekommer at noen radikale grupper og miljøer arrangerer demonstrasjoner med intensjon om å provosere eller tvinge fram reaksjoner. I disse tilfellene kommer ofte motdemonstrasjoner, og konfliktnivået kan være høyt. Ved varslede demonstrasjoner som innebærer høy risiko for eskalering, må politiet justere beredskapsnivået. Noe av det viktigste i beredskapsarbeidet er faktisk god kommunikasjon og grundig forberedelse.
I denne podkasten forteller Christine Isøy fra Oslo Politidistrikt om hvordan de vurderer trusselbildet i demonstrasjoner.