Foreldre, foresatte og pårørende
Ofte er foreldre og foresatte de samme personene, men i noen tilfeller kan andre enn foreldrene være oppnevnt som foresatte. Lovverket har flere bestemmelser om hvilke plikter og rettigheter en foresatt har.
Pårørende kan for eksempel være mammaen til Peter på legekontoret, faren til Elin med Downs syndrom, kona til Helge som blir hentet av ambulansen, eller datteren til fru Adawi på sykehjemmet.
Lovverket i helsesektoren innehar flere bestemmelser om pårørende. For barn og unge regnes foreldrene eller den som har ansvaret for den daglige omsorgen, automatisk som nærmeste pårørende. For andre som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, gjelder egne regler for hvem som skal oppnevnes som pårørende.
Barn eller unge under 18 år kan også være pårørende, for eksempel til en syk forelder eller søsken. Denne gruppen pårørende har ikke de samme rettighetene som myndige pårørende. De har likevel et stort behov for oppfølging både i helsevesenet, i barnehagen og i skolen.
Foresatte til barn i barnehage og skole
Foreldre og foresatte er ressurspersoner i barnas liv. Foresatte bidrar på mange måter i barnehagen, på SFO og i skolen og kan være ressurspersoner også her.
Foresatte er ansvarlige for oppdragelsen og har rettigheter på barnets vegne. I lovverket er det lagt vekt på at omsorgen for barn skal skje i samarbeid mellom hjemmet og barnehagen eller skolen, og som fagarbeider skal du delta i dette samarbeidet.
Foresatte kan komme til deg med sine bekymringer for barnet, og de har krav på informasjon som har betydning for barnets utvikling. Etter hvert som barnet blir eldre, kan det i noen grad selv bestemme om de foresatte skal varsles i alle sammenhenger.
Foreldre og barns rettigheter er nedfelt i barneloven.
Pårørendes tilstedeværelse gir ofte både trygghet og trivsel for brukeren. Derfor er det viktig at du er oppmerksom på og ivaretar den pårørende på en god måte, slik at han eller hun føler seg verdsatt og velkommen.
En pårørende har oftest god kjennskap til brukerens behov. For en bruker som er umyndig eller på andre måter ikke kan ta vare på seg selv, er det viktig at du lytter til den pårørende når du skal legge til rette for brukeren. Pårørende vil i slike tilfeller kunne ha rett til å medvirke for å sikre at brukeren blir ivaretatt på best mulig måte.
Det kan være utfordrende å være pårørende til barn og unge med psykososiale vansker eller barn som utsettes for mobbing og trakassering. Pårørende til rusmisbrukere og mentalt syke lever ofte med angst og bekymring, og noen opplever å bli utsatt for trusler og vold. Uforberedte og alvorlige hendelser vil kunne utløse krise.
Å være pårørende til en bruker som bor hjemme, kan være både fysisk og psykisk utfordrende, spesielt dersom en selv har redusert helse. Pårørende kan lett glemme å ta vare på seg selv når de vier all oppmerksomhet til den som er syk eller hjelpetrengende. Mange sliter med en følelse av hjelpeløshet og dårlig samvittighet fordi de synes de ikke får gjort nok. Barn og unge kan oppleve å være alene med tankene sine fordi mamma eller pappa har nok med å takle egne følelser.
Det er viktig at du viser empati og gir ros for den innsatsen pårørende gjør. I noen situasjoner kan det være aktuelt at du veileder pårørende eller bidrar til at de selv kan få hjelp der spesielle situasjoner krever det.
Som fagarbeider vil du kunne oppleve at pårørende uttrykker sinne og negativ kritikk, og pårørende kan noen ganger være aggressive og til direkte hinder for at du får gjort jobben din. Slike reaksjoner er gjerne uttrykk for vanskelige følelser i en fortvilet situasjon. Da er det viktig at du opptrer profesjonelt gjennom å lytte og vise empati. Dersom du opplever at det er vanskelig å takle pårørendes reaksjoner, bør du snakke med din overordnede, slik at dere sammen kan finne løsninger for å møte pårørende i deres fortvilelse.
Her kan du lese mer: Pårørendeveileder fra Helsedirektoratet