Makt i jobben som fagarbeider

Brukermedvirkning og medbestemmelse er lovfestede rettigheter for brukerne. Det kan være vanskelig å huske dette i alle de små tingene som skjer i hverdagen.

Ortopeditekniker Schiba kommer i kontakt med unge Tor fordi han har behov for benprotese etter en ulykke. Schiba har kunnskap om hvordan man skal tilpasse proteser, men hun ser samtidig at Tor er deprimert og uinteressert i å få ny fot. Han synes det er vanskelig å se på og godta den skadede kroppen sin. Schiba vet at det er viktig å komme tidlig i gang med behandlingen, men hun velger likevel å bruke god tid på å snakke med Tor og prøve å bli godt kjent med han. Hun er redd for å presse han til noe han ikke er klar for, slik at han føler han mister kontrollen enda mer. Denne tenke- og væremåten påvirker Tors oppfatning av seg selv. Han føler seg verdifull tross alt.

Det er fort gjort å ta over styringen for noen du opplever som svakere enn deg selv. Forskjeller i alder, funksjonsevne, språklige ferdigheter eller kunnskaper gir deg som yrkesutøver en mulighet til å ta styringen i forholdet. Du har kunnskapene, du kjenner systemet, og du har kanskje utført de samme handlingene mange ganger.

Brukeren kan være uvant med rollen sin, som for eksempel et barn som akkurat har begynt på SFO, eller som Tor i eksempelet over. Brukeren må gi fra seg en mengde personlig informasjon til yrkesutøveren, men dette er ikke gjensidig. Dette fører til et asymmetrisk maktforhold, en slags ubalanse i forholdet mellom yrkesutøveren, som gir omsorg eller hjelp, og brukeren, som er avhengig av denne omsorgen og hjelpen. Yrkesutøveren holder noe av brukerens liv i sine hender, og i denne situasjonen blir det viktig å ha etiske regler.

Cato er barne- og ungdomsarbeider på SFO og gir beskjed om at ungene skal kle på seg og gå ut. Even, som er ni år, springer rundt inne og hoier. Cato kjefter og kommanderer, men det hjelper lite.

Så stopper Cato opp og spør seg selv hva grunnen til Evens oppførsel kan være. Hva han kan gjøre annerledes. Han setter seg rolig ned i garderoben. Etter hvert nærmer Even seg også. Cato spør Even om han har lyst til å være med ut. Even svarer at noen i sjuende klasse ofte erter han ute. Han gruer seg. Dette fikk barne- og ungdomsarbeideren vite fordi han viste respekt og tok seg tid til å spørre og vente på svar. Det forandret deres forhold til hverandre.

En profesjonell helsesekretær må være like høflig og behjelpelig uansett hvilke brukere han kommer i kontakt med, og hvordan disse oppfører seg. Barn som gruer seg til å ta blodprøve, må bli hørt og forstått når de er redde. Tvang kan være uheldig, og i mange tilfeller er det også ulovlig.

Noen ganger opplever yrkesutøvere seg dårlig behandlet av brukerne. Sjikanering og vold kan forekomme både på skolen og på institusjoner. Da er det lett for yrkesutøveren å bli usikker, frustrert eller sint. Disse følelsene kan han ikke la gå ut over servicen til brukerne. Han kan be lederen sin om veiledning i hvordan han på en respektfull måte kan sette grenser for brukeres negative atferd.

En kompetent fagarbeider er stolt av yrket sitt og behersker noe de fleste ikke kan. Dette skal du bruke til å skape trygghet og tillit, ikke til heve deg over de brukerne du skal gi service til.

Husk at brukeren er en person med egen vilje og egne tanker og følelser. Yrkesutøveren skal bare være en støtte der brukeren trenger omsorg eller hjelp.

Hvorfor setter barne- og ungdomsarbeideren seg på huk når han skal hjelpe eleven? Hva gjør dette med maktforholdet mellom dem?

Hvordan kan man på en respektfull måte sette grenser for den negative oppførselen til brukere ?

Man kan utøve makt på ulike måter:

• ord
• stemmebruk
• blikk
• posisjonering
• fysiske tiltak
• vold