Brukerstyrt personlig assistent (BPA)
Har man vedtak om tjenester som er organisert gjennom BPA-ordningen, har brukeren egne assistenter som han eller hun har arbeidslederansvaret for. I organiseringen av tjenesten blir det lagt stor vekt på brukermedvirkning. Brukeren har mye større innflytelse på og kontroll over sin egen hverdag, og tjenesten omfatter hjelp både i og utenfor hjemmet. Det betyr at brukeren også kan bruke timene som er innvilget med BPA, til fritidsaktiviteter.
Hvis man ønsker denne tjenesten, må man søke kommunen. BPA er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven, og det er ikke uvanlig at ordningen blir kombinert med andre kommunale tjenester, for eksempel hjemmesykepleie.
Siden brukeren selv er arbeidsleder for dem som skal være assistenter, forutsetter det at vedkommende er i stand til å fungere som arbeidsleder. Dersom det er forhold som vanskeliggjør dette for brukeren selv, kan andre utføre denne oppgaven, for eksempel en hjelpeverge, kommunen eller andre aktører. Det finnes tre arbeidsgivermodeller for BPA. Kommunen, private selskap eller brukeren selv kan være arbeidsgiver.
Har man ordinære kommunale tjenester, for eksempel hjemmesykepleie, får man hjelp til nødvendige oppgaver som å stå opp, å kle på seg, å ivareta personlig hygiene og å delta i det sosiale livet.
De samme oppgavene får man hjelp til dersom man har BPA. Men hvem skal bestemme når denne hjelpen skal gis? Hjemmesykepleien har ofte mange brukere som skal ha hjelp, og derfor er det ikke sikkert pleierne kan gi hjelp på det tidspunktet brukeren ønsker. Har man BPA, derimot, kan brukeren selv planlegge uken og selv bestemme når han eller hun trenger hjelp de ulike dagene.
Eksempel
På mandag ønsker Tone å stå tidlig opp fordi hun skal ut på noe og er avhengig av å rekke et tog. Da kan Tone som arbeidsleder bestemme at assistenten må komme klokken 06 i stedet for 08, som hun ellers pleier. På onsdagskvelden pleier hun å være hjemme, men denne uken er det en konsert hun har lyst til å gå på. Da kan hun legge dette inn på turnusplanen, slik at hun får den hjelpen hun trenger for å komme seg på konserten. Antallet timer hun får hjelp per uke, vil stort sett være likt enten hun har BPA eller hjemmesykepleie.
På denne måten får brukeren større mulighet til å leve et mer normalt liv der han eller hun selv kan sette premisser for hva vedkommende ønsker å bruke hjelpen til. Dette kan for eksempel gjøre det lettere å fungere i en jobb. Det vil også kunne gi økt livskvalitet fordi man selv kan bestemme hva man ønsker å gjøre på fritiden.
Det viktigste med BPA er derfor at brukeren får mulighet til å leve et friere og mer selvstendig liv – at man faktisk får lov til å gjøre personlige valg selv om man har nedsatt funksjonsevne.
Du kan finne mye relevant stoff om temaet om du går inn på Norges handikapforbund sine nettsider.
Utfordringer til deg
- Forklar med egne ord hva brukerstyrt personlig assistanse er.
- Hvem kan få BPA?
- Hvilken lov er BPA hjemlet i?
- Hva står det i loven om BPA?
- Er det noen som vanskelig kan gjøre seg nytte av ordningen med BPA? Begrunn svaret.
- Hva tror du er fordelene med BPA? Begrunn svaret.
- Hvilke ulemper kan det være med BPA? Begrunn svaret.
- Bruk kunnskapen du har om BPA, og drøft påstanden: "Det er viktig å bestemme over sitt eget liv."
- Beskriv hva en hjelpeverge er.
- Tenk at du selv kom i en situasjon der du ble lam. Du måtte sitte i rullestol og trengte hjelp med alt du skulle gjøre. Hva ville vært viktig for deg i en slik situasjon?