Utfordringer og gevinster ved bruk av velferdsteknologi

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Maskot, NTB

Når vi skal se på gevinstene ved bruk av velferdsteknologi, er det naturlig å se på den første gevinstrealiseringsrapporten fra Helsedirektoratet i 2015. Her defineres gevinsten som: "Nyttevirkninger, fordeler eller positive effekter som forventes oppnådd ved et prosjekt eller tiltak. De er ønskede og planlagte og helst forhåndsdefinerte, men kan også oppstå som ikke planlagte virkninger". (Helsedirektoratet, 2015).

Med andre ord nytteverdien av en teknologi. Det er i hovedsak tre hovedpunkter vi definerer gevinst på:

1. Økt kvalitet på de tjenestene som tilbys/gjennomføres.
2. Spart tid ved bruk av teknologien. Det vil si tid for den pårørende og for hjelpetjenesten.
3. Unngåtte kostnader. Det vil si teknologi som muliggjør en innsparing i antall timer eller utstyr til brukere.

Det å innføre velferdsteknologiske elementer gjør at vi kan spare tid, ressurser og penger. Noe som forhåpentlig på sikt vil gi et bedre tilbud for brukere og en bedre hverdag for alle som enten jobber innen helsevesenet eller er pårørende. Dette forutsetter opplæring, endring av arbeidsrutiner og vilje til å utføre tjenester på nye måter. Teknologien må da erstatte hele eller deler av en tjeneste slik at gevinsten faktisk kan realiseres. Her ligger den største utfordringen. Man er nødt til å få med alle ansatte på en reell omlegging av rutiner og utførelse. Her vil det ligge store utfordringer framover.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: AndreyPopov, PantherMedia, Scanpix

Det er selvfølgelig utfordringer knyttet til dette. Ved innføring av ny teknologi er vi også prisgitt de problemene som kan oppstå. Et eksempel er elektroniske låser. Her må vi ha et system i bakhånd i tilfelle smarttelefonen svikter eller er tom for strøm og vi ikke får åpnet døren, i tilfelle strømmen er borte eller hvis elektronikken feiler. Vi er nødt til å ha planer for slike situasjoner. Skulle en automatisert dosettmaskin svikte eller dele ut feil doser til feil tid, kan det i verste fall få fatale konsekvenser.

Vi må også vurdere en del etiske problemstillinger rundt dette med menneskelig kontakt. Å effektivisere kjøring kan føre til at vi ikke besøker enkelte brukere andre ganger enn ved behov. Det kan føre til isolasjon og ensomhet, og en følge av dette kan være dårligere generell helsetilstand. Det samme gjelder om vi kun skal ta kontakt hvis sensorer viser noe unormalt eller hvis vi får feilmeldinger.

I notatet "Etiske utfordringer med velferdsteknologi" (Hofmann, 2010) trekkes det fram en rekke problemstillinger ved bruk av velferdsteknologi.

• autonomi, integritet, verdighet
• konfidensialitet, rett til privatliv
• tid til menneskelig kontakt og relasjoner
• informasjon, opplæring, oppfølging
• nye involverte grupper: pårørende, teknologileverandører, personell for vedlikehold av teknologi
• nye ansvarsområder for helsepersonell og pårørende
• interessekonflikter: Tjener velferdsteknologi pasienter/brukere, helse- og omsorgspersonell, helsetjenesteytere eller industrien?
• fremme av instrumentell rasjonalitet på bekostning av omsorgsrasjonalitet (med fokus på lidelse, fortvilelse, plage, håp og mestring).

Det finnes i dag enda flere problemstillinger, og det finnes ulike nyanser av de eksisterende. Nedenfor vil du finne noen betraktninger rundt ett av disse punktene. Det er viktig at vi stiller oss lignende spørsmål om alle punktene.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: NTB , Shutterstock

Retten til privatliv, altså konfidensialitet, er et grunnprinsipp. Det sitter langt inne å "vanne ut" denne retten. Den er ikke bare beskyttet i vårt nasjonale lovverk, men er også i stor grad omfattet av menneskerettighetene som Norge har ratifisert (godkjent). Ved bruk av ulike typer velferdsteknologi kan man bevege seg i grenseland her.

Et eksempel er bruk av GPS-lokalisering, enten gjennom mobiltelefon eller brikke (på kropp eller implantat). Det er i prinsippet en grei sak hvis vedkommende er oppegående og har samtykkekompetanse. Verre blir det hvis man må bestemme det uten samtykke, noe lovverket nå gir åpning for. Selv om vedkommende gir samtykke, er det viktig å skjønne omfanget av det man går med på. Mange eldre, som er dem som bruker denne teknologien mest, har ikke kunnskap om eller innsikt i hvor omfattende datainnsamlingen kan være kun ved bruk av GPS. Sporingsteknologi regnes som tvang i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven § 4A, derfor er det viktig å definere klart hvem som har nytte av teknologien.

Kan man føle at pårørende og helsevesenet "påtvinger" bruk, selv om en person samtykker? Ved bruk av denne typen teknologi vil også tredjepartsaktører innhente store mengder opplysninger om personen. Dette gjelder alle former for teknologi hvor man følger, samler data og kartlegger en person. Via tredjepartsaktører som henter inn informasjonen, kan informasjon fra mange personer samles, analyseres og danne bakgrunn for annen virksomhet eller aktivitet som ikke nødvendigvis er ønskelig.

Ved bruk av slik teknologi får ikke bare tredjepart, men også pårørende store mengder informasjon om brukeren som de ikke nødvendigvis trenger eller har lyst på. Det kan skape en stressende situasjon å vite at bruker har større problemer enn de trodde, at bruker er en større belastning på andre enn de trodde og så videre. Det kan også påvirke en selv og gi dårlig samvittighet hvis det er en selv som har gitt samtykke til bruk av teknologien.

Vi ser at det er en del utfordringer rundt det etiske aspektet. Dette er like aktuelt når det kommer til det rent juridiske som blant annet omfatter personvern og retten til å bestemme over seg selv så langt det er mulig. Noen av de viktigste dokumentene dere må kjenne til her, er:

• GDPR-direktivet (General Data Protection Regulation)
• lov om behandling av personopplysninger
• lov om helsepersonell m.v.
• forskrift om pasientjournal

• lov om pasient- og brukerrettigheter

Dette er lovverket som regulerer innsamling av helsemessige opplysninger.

Helsedirektoratet. (2015). Gevinstrealiseringsrapport nr. 1 (IS-2416). Hentet 6. mars 2020 fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/gevinstrealiseringsrapporter-nasjonalt-velferdsteknologiprogram

Hofmann B. (2010). Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Notat fra
Kunnskapssenteret. Hentet 6. mars 2020 fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/notater/2010/notat_2010_etiske_utfordringer_velferdsteknologi.pdf