Hopp til innhold

Fagstoff

Vann

Uten vann kan vi ikke ta opp næringsstoffene fra maten. I tillegg inngår vann i svært mange av kroppens funksjoner, som transport, fordøyelse og temperaturregulering.

Oppbygging

Et vannmolekyl er bygd opp av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Utad har vannmolekylet ladninger som virker på andre molekyler i nærheten. Vi sier at vannmolekylet er polart.

Molekylmodeller av vannmolekyler hvor den negativt ladde delen av vannmolekylene er knyttet til den positivt ladde delen i andre vannmolekyler. Illustrasjon.

Løsemiddel

Vanlig bordsalt (NaCl) består av positive natriumioner og negative kloridioner. Når salt blandes i vann, vil vannmolekylene kunne trekke disse ionene fra hverandre og omringe dem. Vi sier at saltet har blitt løst i vann.

Et polart stoff som vann vil kunne løse opp andre polare stoffer: Likt løser likt. Vann er derfor et godt løsemiddel for andre polare stoffer.

Molekylmodeller som viser hvordan salt løses opp av vann. Illustrasjon.

Vann i kroppen

Uten vann kan vi ikke ta opp næringsstoffene fra maten, og vann inngår i svært mange av kroppens funksjoner, for eksempel transport, fordøyelse og temperaturregulering.

Skjematisk figur av en menneskekropp som viser vanninnholdet i utvalgte kroppsdeler: hjernen 80 %, tennene, 8 %, lungene 75 %, hjertet 75 %, leveren 80 %, skjelettet 20 %, blodet 59 %, nyrene 80 %, huden 70 %, musklene 70 %. Illustrasjon.

Transport

Fordi vann har evne til å løse opp andre stoffer, er det godt egnet til å transportere vannløselige stoffer som vitaminer, proteiner, karbohydrater og ioner () rundt om i kroppen. Vannløselige avfallsstoffer kan fjernes gjennom urin, som er vannholdig.

Blodplasma er et eksempel på en vannløsning. I tillegg til vann består blodplasma blant annet av oppløste proteiner, hormoner og salter.

Skjematisk figur av forekomst av væske i og utenfor celler – i cellene, blodplasma og mellom cellene. Illustrasjon.

Vann er et kjølemiddel

Når kroppen blir varm, kan den bruke vann som kjølemiddel. Når vi svetter, pipler vann ut gjennom porer i huden. Det trengs varme for å få svetten til å fordampe. På denne måten får kroppen frigitt varme og opprettholder en normal kroppstemperatur.

Væskebalanse

Kroppen mister stadig vann via urin og avføring, svette og pust. Vi må derfor passe på å få i oss nok vann. Anbefalt mengde vann er 2–2,5 liter per dag, men væskebehovet varier med fysisk aktivitet, klima, kroppsstørrelse og helsetilstand. Ved store væsketap, som ved diaré, oppkast og sterk svette, øker væskebehovet.

Ødem – "vann i kroppen"

Ødem er opphoping av væske i kroppsvev og forekommer mest i hender og føtter. Ødem kalles også "vann i kroppen". Ødem kan oppstå når det kommer mer vann enn vanlig fra blodet og over i vevet, og kan forårsakes av en rekke ulike sykdommer.

Hvis man presser en finger ned i huden i et par sekunder og det kommer en grop i huden, kan det være et tegn på man har et ødem.

Kilder

Norsk Helseinformatikk. (2019, 11. desember). Vann og væskebehov. https://nhi.no/kosthold/ernaring/vann-og-vaskebehov

OpenStax. (2018, 28. mars). Water. https://openstax.org/books/biology-2e/pages/2-2-water

OpenStax. (2013, 25. april). Body Fluids and Fluid Compartments. https://openstax.org/books/anatomy-and-physiology/pages/26-1-body-fluids-and-fluid-compartments

CC BY-SASkrevet av Thomas Bedin, Asle Holthe og Unni Kulhuset Granheim.
Sist faglig oppdatert 08.08.2023

Læringsressurser

Næringsstoffer