Hopp til innhold

Fagstoff

Tegningstyper

Det er viktig å kunne lese, forstå og følge tegninger som skal brukes i produksjon og vedlikeholdsoppgaver innen bygg- og anleggsteknikk. Det blir brukt ulike tegningstyper avhengig av formålet.
Skisse av ei bru. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Tegningstyper

Håndtegnet skisse av et røropplegg med måltall. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Skisse

Å skissere betyr å lage et utkast eller en omtrentlig framstilling av noe. En skisse i bygg- og anleggsbransjen er gjerne en framstilling av en konstruksjon, altså noe vi tegner for å forklare et konsept eller hvordan noe skal bygges.

Hvis vi tegner en rask skisse for å forklare noe for en kunde eller kollega, trenger den ikke nødvendigvis å være i målestokk, men med påsatte mål kan den allikevel brukes med nøyaktighet i produksjonen. Å tegne skisser som er forståelige ikke bare for seg selv, men også for andre, er veldig nyttig for en håndverker.

Plantegninger

Teknisk tegning som viser forskjellige rom i en enebolig, blant annet wc og bad hvor også toalett og servant er tegnet inn. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

På en plantegning er bygget delt i to og sett ovenfra. Taket er altså fjernet, og du ser rominndeling og størrelser. Du kan finne plasseringen av dører, vinduer og tekniske installasjoner som rør, elektro og ventilasjon. Dette er den mest brukte tegningstypen for de som arbeider inne i bygget.

Plantegninger er oftest i målestokk 1:50, og de inneholder gjerne mange mål på ulike deler av konstruksjonen. For at det skal bli enklere for den utførende håndverkeren å holde styr på det tekniske, er det gjerne egne plantegninger for rør, elektro og ventilasjon. Det er ofte trangt om plassen, så det er viktig at du har oversikt over det de andre faggruppene skal montere, for at det ikke skal oppstå kollisjoner mellom de ulike installasjonene.


Snittegninger

Snittegning av en enebolig. Den er målsatt og også møbler er tegnet inn. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

På en snittegning er konstruksjonen delt i to og sett fra sida. Til forskjell fra på en plantegning kan vi her for eksempel lese av høyder på vinduer og tykkelse på bjelkelag og isolasjon.

På snittegningen for en bolig er gjerne gesimshøyde, mønehøyde og takvinkel spesielt viktige. Du kan også se hvilken type takstoler det er.

Den vanligste målestokken på en snittegning er 1:50.


Detaljtegninger

For å vise mer nøyaktig hvordan en konstruksjon skal bygges opp, brukes det ofte detaljtegninger. Slike tegninger finner vi i bruksanvisninger for produkter og i anvisninger fra for eksempel Sintef Byggforsk. Ellers kan de være tilgjengelige fra arkitekt, rådgivende ingeniør eller entreprenør.

Det viktige med en detaljtegning er å få fram nøyaktig hvilke materialer som skal brukes, hvordan de er satt sammen, og mål på de ulike delene der dette er relevant.

I eksempelet under finner du detaljtegning for oppbygging av et ringmursfundament. Trykk på tegningen for å utforske den som en 3D-modell.


Arealplan

Arealplan er en tegningstype som gjerne er i målestokk 1:1000. Den viser hva et større areal i en kommune skal brukes til. Arealet kan for eksempel være regulert til boligformål. Tegningen under er arealplan for Loftesnesbrui i Sogndal. Den viser aktuelt område som gjelder for brua og berørt område (areal). Slike arealplaner blir gjerne brukt som illustrasjon, for å vise og illustrere en "ferdig løsning".

Kart over ei bru og områder på begge sider med gang- og sykkelvei. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Reguleringsplan

Reguleringsplanen viser hvordan et tiltak (bygg) skal plasseres i landskapet. Tegningen er en del av den offentlige styringa og gir grunnlag for å sette ut punkter i terrenget som viser nøyaktig hvor bygget skal stå. Sammen med reguleringa vil det også være gitt vedtak som byggehøyde og tilknytning til vei og vann og annen infrastruktur.

Tegning med tegnforklaringer og informasjon og oversiktskart over en ende av ei bru. Det er ulike farger og blant annet markert friområde, støyskjerm og busslomme. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Tegningsliste

Tegningslista er en oppsummering av alle tegninger og revisjoner i et samlet dokument for hele byggeprosjektet. Man må alltid passe på å arbeide etter gjeldende revisjon (altså den siste reviderte utgaven av tegningen) for å ta høyde for eventuelle endringer.

Tegningsliste som er en tabell med oversikt over en rekke dokumenter som hører til et prosjekt, med titler, dato, revisjonsoversikt og ei kolonne for merknader. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Oversiktstegning

Oversiktstegningen gir totaloversikten over antall plantegninger. Denne viser to hovedplantegninger C001 (C1) og C002 (C2) for Loftesnesbrui.

Kart hvor to felt er tegnet inn delvis overlappende på midten av ei bru. De to felta mer merket med C1 og C2. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Detaljert arealplan

Den detaljerte arealplanen inneholder grenser til ulike eiendommer, og er slik med på å fortelle hvilke grunneiere som er, eller blir, berørt.

Arealoversikt for den ene enden av et bruprosjekt. Kart over prosjektet og en tabell i hjørnet som viser til gårds- og bruksnummer som er berørt, med navn på eiere, adresse og areal. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Arbeidstegninger

Arbeidstegninger eller byggetegninger er en samlebetegnelse for de tegningene du bruker i selve produksjonen. Disse viser mer nøyaktig hvordan konstruksjonen skal bygges, og de omfatter for eksempel fasadetegninger, plantegninger, snitt- og detaljtegninger.

I tillegg til alle tegningstypene som er nevnt i denne artikkelen, er det flere typer som er knyttet til bestemte faggrupper, for eksempel armeringstegning for betongarbeideren eller systemskjema for rørleggeren.

Oppriss for ei bru i målestokk 1:1000. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu
CC BY-SASkrevet av Haldor Hove og Marius Weum Stick.
Sist faglig oppdatert 07.03.2023

Læringsressurser

Tegningsforståelse