Hopp til innhold

Fagartikkel

Kan bioteknologi redde verden?

Å hevde at bioteknologi kan redde verden, er kanskje å ta hardt i, men teknologien kan være et effektivt våpen for å redusere konflikter som følge av sult og vannmangel. Samtidig kan effektivisering av landbruket redusere klimagassutslipp og avskoging.

LK20
Fotografi av et eple som ser ut som en appelsin innvendig. Foto.

Med genmodifisering kan man endre egenskapene til en organisme.

GMO – nye gener kan gi større avlinger, mindre vannforbruk og høyere næringsinnhold

GMO-mais. foto.

Arter kan genredigeres slik at de bedre tåler miljøet de vokser i.

Planter kan genredigeres til å tåle tørke og økte nedbørsmengder. De kan redigeres til å bli mer næringsrike og til å kunne motstå parasitter, sopp og råte uten bruk av sprøytemidler. Genredigering kan gi oss matvarer som har lang holdbarhet, og matvarer som er bedre for kropp og helse.

Norge importerer i dag store deler av den maten vi spiser. Med genredigering kunne vi i langt større grad blitt selvforsynte. Matvarene ville også fått et mye mindre klimagassavtrykk hvis vi ikke hadde måttet transportere dem fra andre deler av jordkloden. Mindre transport reduserer dessuten matsvinnet.

Store fordeler, men likevel etiske innvendinger

Fotografi av bie med radiosender. Foto.

For å undersøke hvordan sprøytemidler påvirker pollinerende insekter, fester man små radiosendere på biene.

Når vi ser på fordelene ved genredigering av planter, er det kanskje vanskelig å forstå hvorfor vi skal la være.

I Norge er det ikke lov til å selge genredigert mat. Mye av begrunnelsen ligger i «føre var-prinsippet». Det vil si at vi ikke skal gjøre noe før vi er helt sikre på konsekvensene.

I USA har mennesker spist genredigert mat i flere tiår. Man kan ikke dokumentere negative effekter, men heller ikke utelukke dem. Det man har dokumentert, er en negativ påvirkning på økosystemene. Monokulturer gir redusert artsrikdom, samtidig som arter kan bli resistente mot sprøytemidlene som brukes. Det har de siste årene vært mistanker om en sammenheng mellom den store reduksjonen i antall insekter og disse sprøytemidlene. Det er viktig å merke seg at det ikke er den genredigerte planten som er problemet, men sprøytemiddelet den er redigert for å tåle.

En annen risiko med GMO er forvilling av genredigerte arter. En genredigert art kan utkonkurrere stedsegne arter og dermed etablere monokulturer i ellers artsrike områder. Resultatet er at det biologiske mangfoldet blir mindre.

Planter, men ikke dyr

Ku merket med strekkode. Foto.

I Norge er de fleste skeptiske til genmodifisering av dyr.

Spørreundersøkelser blant innbyggere i Norge viser at mange stiller seg positive til genredigering av planter dersom målet er økt produksjon, bedre holdbarhet og sunnere mat. Folk flest stiller seg derimot mer tvilende til om det er riktig å redigere dyr med samme argumenter. Hva kan grunnen til det være?

Patent på gener

Forskning på og utvikling av bioteknologi er kostbart. Den norske bioteknologiloven er en av de strengeste i verden. I andre land har man ikke samme begrensninger på hva som er lov og ikke, og i noen land har private selskaper ganske frie tøyler for forskning så lenge de finansierer virksomheten sin selv. For å tjene penger på teknologien som utvikles, tar man patent. Det vil si at selskapet sikrer seg rettigheten til oppfinnelsen.

Det virker kanskje greit når det er snakk om lyspærer eller batterier, men er det greit å ta patent på gener? For eksempel en gensekvens som kan redde liv? Når man eier patentet, kan man også velge å ikke bruke det. Det kan bety at effektive medisiner og behandlingsformer aldri kommer på markedet, eller at patentet er for kostbart å bruke for de som trenger det.

Kanskje er det ikke lønnsomt å utvikle GMO som kan gi bedre avlinger hos fattige bønder i tørkerammede områder? Vinteren 2020 ble nesten alle kornavlingene på Afrikas horn spist opp av enorme gresshoppesvermer. Muligens vil GMO kunne gi løsninger på slike katastrofer i framtida, men vil bøndene ha råd til å ta dem i bruk?

Gresshoppe som spiser avling. Foto.

Enorme gresshoppesvermer spiste opp avlinger i Somalia og Kenya vinteren 2020.

Sist oppdatert 31.05.2020
Skrevet av Nina Mari Wagner

Læringsressurser

Etikk