Et medieuttrykk med dokumenterte faktaopplysninger og et bilde som viser resultatet, kan overbevise oss om at noe er riktig. Tenk bare på alle før- og etterbildene av kropper som florerer i mediene og påstander som "Drikk denne kaffen, så får du ny kropp på bare seks uker". Det er lett å la seg forføre av bilder som "beviser" at noe virker.
Kondomer på 7-Eleven
I reklame spilles det ofte på appellformen logos for å overbevise målgruppa om at noe er fornuftig. Kioskkjeden 7-Eleven har tidligere hengt opp informerende plakater med påskriften "Norge er ett av landene i Europa med flest tilfeller av klamydia".
Stopp og tenk
Hvorfor velger 7-Eleven som hovedsakelig selger brus, pølser og is å fronte statistikk om kjønnssykdom?
Svaret er enkelt: 7-Eleven ønsker å opplyse om at de selger kondomer. Det gjør de ved å legge fram statistikk. Vi kan derfor si at teksten i plakaten vektlegger appellformen logos. Statistikken er sannsynlig og appellerer til fornuften vår. På denne måten kan 7-Eleven vekke forståelse for sitt budskap, og samtidig minne om du kan kjøpe kondomer i kiosken deres. Det er et tydelig og logisk budskap.
Logos i journalistikken
I journalistikken kan vi også finne eksempler på bruk av logosargumentasjon for å påvirke mottakerne. I starten av 2020 fikk for eksempel koronaviruset mye medieomtale, og mange ble redde for å bli smittet. Mediene var til tider med på å forsterke frykten for koronaviruset.
I en kommentar i Aftenposten skrev journalist Joacim Lund at folk måtte roe ned den irrasjonelle frykten. Argumentene hans var logiske: "Vi må ikke kjøpe munnbind på grunn av koronaviruset."
Han siktet til oppslagene om at apotekene var utsolgt for munnbind, og at folk oppsøkte tannlegen sin for å skaffe dem. Når vi tenker oss om, forstår vi at å hamstre munnbind kan virke noe hysterisk.
Hvis logosargumentasjonen din skal fungere, må du klare å beskrive verden på en slik måte at mottakerne kjenner seg igjen. I tillegg må argumentene som du underbygger påstandene dine med, framstå som sanne eller sannsynlige. Først da kan mottakerne bli overbevist.
Tenk over
- Hvordan blir bilder brukt i nyhetsartikler og TV-reportasjer for å styrke logos i formidlingen?
- Hvordan blir kilder og/eller stemmen til kilder brukt?
- Reflekter over journalisten som sannhetsvitne og retorikken i nyhetsbilder.
Kilde
Lund, J. (2020, 27. februar). Vi må ikke kjøpe munnbind på grunn av koronaviruset. Langt ifra. Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/opQGjK/vi-maa-ikke-kjoepe-munnbind-paa-grunn-av-koronaviruset-langt-ifra-joacim-lund?