Hopp til innhold
Oppgave

Mediekommunikasjon som prosess og som meningsfellesskap

I mediefaget har vi to sentrale innganger til å forstå kommunikasjon. Den ene er å forstå kommunikasjon som en prosess, den andre er å forstå kommunikasjon som et meningsfellesskap. Prosessmodellen beskriver den første, læren om tegn beskriver den andre.

Gjennom å sammenligne ulike tilnærminger til mediekommunikasjon vil du forstå bedre hva som er forskjellen på hva vi mener med kommunikasjon som prosess og med kommunikasjon som meningsfellesskap.

Du vil også oppdage hvor nyttig det er å bruke de to tilnærmingene til kommunikasjon når du skal lage egne medieuttrykk eller vurdere andres.

Oppgave 1) Mediekommunikasjon som prosess

Hva er en prosess? Hva vil det si å forstå kommunikasjon som en prosess? De tre vanligste prosessmodellene er 1) den enkle prosessmodellen, S-B-M, 2) Lasswells kommunikasjonsmodell, «Hvem sier hva til hvem i hvilken kanal med hvilken virkning?», og 3) prosessmodellen.

  1. Velg to av modellene, bruk litt tid på å tenke over hva som er forskjellen på dem, og beskriv med egne ord og tegninger: Hva forteller modellene oss om kommunikasjon som prosess?
  2. Diskuter med en medelev: Hvordan er prosessmodellene nyttige for dere når dere vurderer kommunikasjonsprosessen til andres medieuttrykk, eller når dere skal lage deres egne.

    Stikkord dere kan bruke i diskusjonen:

  • journalistikk, reklame, informasjon og underholdning
  • målgruppe, mottaker
  • formål
  • kanal, plattform
  • støy
  • tilbakemeldinger

Oppgave 2) Mediekommunikasjon som meningsfellesskap

Hva mener vi med at kommunikasjon er et meningsfellesskap? Hvordan henger kommunikasjon sammen med kultur?

Når vi snakker om kommunikasjon som meningsfellesskap, er sosialisering, konvensjoner, konnotasjon, denotasjon, tegn, ikon, indeks og symbol sentrale begreper.

  • Forstår dere hva begrepene betyr? Finn ut av de begrepene dere ikke er helt sikre på at dere forstår, og prøv å forstå enda bedre de begrepene dere allerede kan.
  • Bruk begrepene aktivt for å forklare hverandre hva som kjennetegner kommunikasjon som meningsfellesskap.
  • Diskuter: Hvordan kan dere bruke kunnskaper om tolkning av tegn og tegnlære når dere vurderer kommunikasjonen i andres medieuttrykk, og når dere skal lage deres egne?

Oppgave 3) Samarbeid og om å sammenligne

Jobb gjerne to og to. Velg dere hvert deres medieuttrykk.

Vurder kommunikasjonen som prosess og som meningsbærende for de to medieuttrykkene. Bruk stikkord og begreper fra de tidligere oppgavene.

  • Hva kjennetegner kommunikasjonen som prosess for de to medieuttrykkene? Diskuter sammen, og skriv ned noen punkter dere er enige om.
  • Hva kjennetegner kommunikasjonen som meningsfellesskap for de to medieuttrykkene? Diskuter sammen, og skriv ned noen punkter dere er enige om.

Oppgave 4)

Lokalavisa har bedt dere om å skrive en sak som er relevant for ungdom. Bruk prosessmodellen og tegnlære som inngang til arbeidet, før dere planlegger saken som journalist.

Dere skal sette opp nettsider for en bedrift som tilbyr streaming-tjenester. Bruk prosessmodellen og tegnlære som inngang til arbeidet, før dere planlegger innhold og design.

Oppsummering av arbeidet

Sammenfatt arbeidet deres, og presenter det muntlig eller skriftlig etter avtale med læreren:

  • Hva er forskjellen kommunikasjon som prosess og kommunikasjon som meningsfellesskap?
  • Hvordan er prosessmodellen og tegnlære nyttig når du skal lage egne medieuttrykk? Når du skal analysere og diskutere andres?

Relatert innhold

Fagstoff
Tolking av tegn

Vi tolker tegn på bakgrunn av de konvensjonene og kodene som gjelder i et bestemt sosialt miljø.

CC BY-SA 4.0Skrevet av Albertine Aaberge.
Sist faglig oppdatert 11.09.2018