Hopp til innhold
Fagartikkel

Podkast

Vi har blitt storforbrukere av media og har i dag mange formater og kanaler for underholdning og læring. Podkast er et slikt format. Podkast tar elementer fra radio, men er ofte mer tematisk fokusert, har variabel lengde og gjøres tilgjengelig for gratis nedlasting, som oftest uten musikk.

Podkast

Podkast er redigerte lydprogrammer som blir distribuert på internett. Podkasting kjennetegnes ved at lytteren kan abonnere på og laste ned programmene til smarttelefon, nettbrett eller lignende, for å lytte til dem når det passer. Podkastteknologien kan også innebære videofiler, men i dagligtale brukes podkast nesten utelukkende om lyd.

Podkastteknologien ble utviklet rundt starten av 2000-tallet, men det var etter at Apple lanserte sin podkast-applikasjon for iPhone og iPad i 2012 at podkasten fikk den brukervennlige og sømløse distribusjonsformen den har i dag. Gjennombruddet til podkastformatet kom med true crime-serien «Serial», som ble lansert av den amerikanske radiokanalen NPR i 2014.

For kringkastere, som for eksempel NRK og P4, har podkast blitt en ny distribusjonskanal for radioprogrammer. Samtidig har de lave produksjons- og distribusjonskostnadene åpnet for at mange mediehus, utdanningsinstitusjoner, produksjonsselskaper og mediepersonligheter, som tradisjonelt ikke har produsert radio, har startet egne podkaster.

Ulike sjangere

Podkaster kommer i en rekke sjangere og og handler om ulike typer stoff. Det kan være produksjoner med flere kilder og krevende redigering, som dokumentar- og krimserier, eller grundige portrettintervjuer. En podkast kan også være mer eller mindre forberedte studiosamtaler og intervjuer, eller opptak av forelesninger eller foredrag. Podkaster kan også inneholde mye forskjellig stoff, for eksempel nyheter, kultur, politikk, sport, næringsliv, psykisk helse eller vitenskap.

I motsetning til lineære radioprogrammer som sendes på vanlig radio, må ikke podkaster tilpasses fastlagte sendetider. Det åpner for at podkaster kan vie mer tid og oppmerksomhet til nisjetemaer enn det som er vanlig i tradisjonelle medier. Podkasten har også oftere en mer uformell tone enn tradisjonelle radio- og TV-programmer. Disse uformelle trekkene deler podkasten med andre internettbaserte medier, som blogg og videologg (vlogg). Som i blogg og livsstilsmagasiner kan skillet mellom redaksjonelt stoff og innholdsmarkedsføring være glidende.


Krim- og dokumentarsjangerne har vist seg å passe særlig godt i serieformatet som podkasten tilbyr, og de har bidratt sterkt til podkastens gjennombrudd. Studiosamtalen, portrettintervjuet og den terapeutiske samtalen er også sjangere som har egnet seg godt i podkastformat. Her har man har mulighet til å bruke lengre tid enn i tradisjonelle radioformater, og man kan skape intimitet på en annen måte enn i tradisjonell radio. Podkaster som kommenterer samfunn og politikk har i tillegg skapt en ny arena for politisk diskusjon og kommentarer.

Bruk av podkast

Ifølge Apple ble det i 2018 produsert mer enn 550.000 forskjellige podkaster på hundre ulike språk verden over. Podkastlyttingen øker altså, men fortsatt er podkast et relativt lite medium sammenlignet med TV, radio og tekst.

I 2017 rapporterte sju av ti nordmenn at de hadde hørt om podkast, og 14 prosent hadde lyttet til podkast minst én gang i uka. Aldersgruppa 15-44 år lytter mest, og tallene viser også at de med høyt utdanningsnivå lytter oftere til podkast.

Reuters Institute kartla podkastlyttingen i 22 land i sin Digital News Report 2018, som viser at podkast blir stadig mer populært verden over. På spørsmål om de hadde lyttet til podkast den siste måneden, svarte flest respondenter ja i Sør-Korea (58 prosent), Hong Kong (55 prosent) og Spania (40 prosent). De som lyttet minst blant landene i undersøkelsen, var Nederland (18 prosent), Storbritannia (18 prosent), Belgia (20 prosent) og Tyskland (22 prosent). Dette er land der radio som allmennkringkasting står særlig sterkt. For Norge var tallet 31 prosent, som var litt under gjennomsnittet på 34 prosent.

Økningen i podkastlyttingen i andre halvdel av 2010-tallet beskrives av mange som en podkastrevolusjon. Noe av forklaringen er overgangen fra såkalt web 1.0, der massekommunikasjonen var kjennetegnet av en én-til-mange-kommunikasjon. I dag snakker vi om en overgang til web 2.0, der man ser framveksten av mindre produksjoner og amatørproduksjoner med en mer åpen struktur. Typiske eksempler på innholdsprodusenter i denne kommunikasjonsformen er bloggere og YouTube-brukere. Podkasten er en tilsvarende kommunikasjonsteknologi. Dette viser seg særlig der programmene skaper en tettere forbindelse til lytterskarene sine gjennom en mer autentisk presentasjon av seg selv og en mer intim tilknytning til lytterne.

Teksten er et sammendrag av artikkelen Podkast på Store norske leksikon av Fjellro, Ragnhild. (2018).

Skrevet av Ragnhild Fjellro. Rettighetshaver: Store Norske Leksikon
Sist faglig oppdatert 31.05.2019