Fordyping i subjektiv og objektiv journalistikk

Når journalisten har hentet inn informasjon fra ulike kilder, er tida kommet for å utforme avisteksten eller skrive nyhetsmeldinger og -blokker. Journalistiske sjangre skiller seg fra andre medietekster ved at de bygger på etterprøvbare fakta og forteller om hendelser som virkelig har funnet sted.

Objektivitet kontra subjektivitet

Selv om fri, uavhengig, objektiv og kritisk journalistikk er et ideal for de fleste journalister, betyr ikke det at alle journalistiske sjangre er objektive. Noen sjangre er preget av journalistens eller redaktørens meninger. Slike sjangre kalles iblant for meningsjournalistikk eller subjektiv journalistikk.

Synet på objektiv og subjektiv journalistikk gjenspeiler grunnleggende verdier i det norske politiske systemet og ideologiske strømninger i samtida. Det norske pressesystemet legger vekt på sosialt ansvarlig journalistikk. Dette er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Mange journalister går av den grunn langt i å fremme og støtte synspunkter fra mennesker som føler seg overkjørt av storsamfunnet.

Begrepet agendastyrt journalistikk brukes om journalistikk som har til hensikt å endre forhold i samfunnet, for eksempel når det gjelder likestilling eller ruspolitikk. I det siste har vi også sett eksempler på journalistikk som forsøker å endre utfallet i straffesaker. Agendajournalistikken ble et ideal på 1970-tallet, men er senere blitt kritisert for misbruk av mediemakt.

I en tid der vi nærmest drukner i nyhetsmeldinger, kan det være behov for mer forklarende journalistikk som tilbyr en fortolkning av det som skjer, for eksempel i form av kommentarer. Men alle slike fortolkninger vil til sjuende og sist være basert på journalistens subjektive vurderinger.

Nettjournalistikk kan også vri journalistikken i subjektiv retning, siden lesere som får nyhetene formidlet via sosiale medier, reagere mer på følelser enn på fakta.

Objektiv journalistikk bygger på etterprøvbare fakta og

• lar flere parter komme til orde
• dokumenterer påstander
• gir ikke uttrykk for egne meninger

Nyhetsartikler er den vanligste avissjangeren. Nyhetsartikkelen forteller fakta om noe som har hendt, og belyser ofte hendelsen fra ulike sider. Teksten utformes som oftest slik at det viktigste kommer først, og gir svar på spørsmålene hvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan. Dersom saken er liten nok, blir nyheten presentert som en notis. Notisen er en kort nyhetsmelding, vanligvis mellom 10 og 20 linjer.

I radio og fjernsyn bruker vi betegnelsen nyhetsmelding. Den er gjerne kort og utfylles av intervjuer og blokker. En blokk er et sammendrag av informasjon som journalisten har fått fra forskjellige kilder, og som brukes til å binde nyhetsinnslaget sammen.

Bakgrunnsartikkelen forteller om bakgrunnen for det som har hendt. Det kan være historiske hendelser, vitenskapelige teorier eller politiske beslutninger som er viktige for å forstå de dagsaktuelle hendelsene. Sjangeren finner vi også igjen i aktualitetsprogrammer i radio og TV, for eksempel Urix på NRK1, eller Kort fortalt, som er rettet mot unge.

I dag ser vi en arbeidsdeling der nettavisene i stor grad overtar den raske nyhetsformidlingen, mens de tradisjonelle nyhetsmediene legger mer vekt på å formidle bakgrunnsstoff og kommentarer.

Intervjuet er både et arbeidsredskap og en journalistisk sjanger. Intervjuet kan utformes som en ren nyhetssjanger eller ha form av et portrettintervju der journalisten prøver å tegne et bilde av hvem en person er.

Reportasjen er en vanlig mediesjanger i aviser, blad, radio og på TV. Utgangspunktet for reportasjen er gjerne en nyhetssak eller et aktuelt tema. Felles for alle slags reportasjer er at journalisten eller fotografen selv drar ut for å undersøke hva som skjer, og for å snakke med aktuelle personer. Reportasjen blir derfor preget av journalistens egne opplevelser og følelsesmessige reaksjoner.

Feature er en mellomting mellom en journalistisk og en litterær tekst. Journalisten bruker litterære virkemidler for å gi leseren eller lytteren både en intellektuell og en følelsesmessig opplevelse. Sjangeren er vanligst i avisenes helgebilag og krever at journalisten har god tid og en spesiell evne til å formulere seg. Featurejournalistikk omtales derfor som journalistikkens Rolls-Royce.

En kommentar gir uttrykk for journalistens eller en utenforstående eksperts oppfatninger av en sak, gjerne basert på utfyllende bakgrunnskunnskap. Tidligere var det nærmest tabu at samme person skrev både nyhetsartikler, bakgrunnsartikler og kommentarer. I dag er skillet mellom objektiv og subjektiv journalistikk ikke lenger så tydelig i nyhetsredaksjonene. Derimot er det viktig at den som kommenterer en begivenhet, har tilstrekkelig kunnskap og innsikt.

Lederen har ofte en fast plass i avisen og er en kommentar som gir uttrykk for avisens offisielle syn i bestemte saker. Lederen kan være skrevet av redaktøren eller andre med lederposisjoner i en avis. Avispetiter og radiokåserier er medietekster med skråblikk på virkeligheten, utformet i en personlig, uformell og humoristisk stil, men gjerne med en alvorlig undertone.

Pressefoto er også en journalistisk sjanger. Et reportasjebilde kan fortelle mer enn mange ord. Et pressefoto kan være rent beskrivende, men fotografen kan også velge en vinkel eller et utsnitt som fyller bildet med mening på bakgrunn av fotografens oppfatning om det hun eller han tar bilde av.

Fotografier kan også manipuleres eller tas ut av den sammenhengen de hører hjemme i. Men da har pressefotografen brutt med presseetiske retningslinjer.

Til fordypning

Det er viktig at journalistens egne meninger ikke ødelegger troverdigheten i en reportasje. Journalister skal informere, opplyse, avdekke og avsløre. Men er det mulig å være journalist uten å engasjere seg og ta stilling til alle sakene man møter?

I dette innslaget fra radioprogrammet Ekko i 2014 diskuterer kommentator og journalist Sven Egil Omdal og generalsekretær i Norsk Presseforbund Kjersti Løken Stavrum om journalister bør tilstrebe nøytralitet i alle sammenhenger – og om det er mulig å være nøytral.