Reportasjen

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Terje Pedersen

Reportasjen er en vanlig sjanger i aviser, tidsskrifter, radio og på TV. Ordet reportasje kommer fra latin reportare, som betyr «å bringe tilbake». I reportasjen søker journalisten å oppnå nærhet til en hendelse og forsøker å leve seg inn hvordan menneskene som er involvert i hendelsen, opplever den.

Utgangspunktet for reportasjen er gjerne en nyhetssak eller et aktuelt tema. Felles for alle slags reportasjer er at journalisten eller fotografen selv drar ut for å oppleve og undersøke det som skjer, og for å snakke med aktuelle personer.

Det er vanlig å skille mellom to typer reportasjer:

• nyhetsreportasjer
• feature-reportasjer

Nyhetsreportasjen er en svært vanlig sjanger i aviser, nettaviser, radio og TV. Den tar utgangspunkt i en sak i nyhetsbildet, og journalisten fokuserer på å få fram det vesentlige ved denne saken. Reportasjen er ikke bare en fortelling om det som har skjedd, den inneholder også journalistens egne analyser og refleksjoner over det han eller hun ser og hører.

En nyhetsreportasje er et eksempel på en objektiv sjanger. Objektiv journalistikk bygger på etterprøvbare fakta og lar flere parter komme til orde. Objektive sjangre dokumenterer påstander og gir ikke uttrykk for journalistens egne meninger.

Virkemidler i nyhetsreportasjen

Formålet med reportasjen er at mottakeren skal få en følelse av å være tett på hendelsen. Direkte videooverføring på TV og i nett-TV gir seerne en opplevelse av å selv være til stede der det skjer. På radio kan nyhetsreportasjen, i tillegg til reporterens fortelling og intervjuer med involverte, også inneholde autentisk bakgrunnslyd.

Dramaturgi i reportasjer

Reportasjen skiller seg fra en fiktiv fortelling ved at den tar utgangspunkt i noe som faktisk skjer eller har skjedd. Det setter grenser for hvordan journalisten kan iscenesette fortellingen. Reportasjen har likevel gjerne et anslag og et høydepunkt. For å fange mottakernes oppmerksomhet har mange reportasjer en tydelig hovedperson, og vi får vite hvordan denne personen påvirkes av det som skjer.

Her er et eksempel på en nyhetsreportasje. Reportasjen på NRK Skole handler om et opprør på et ventemottak for flyktninger sommeren 2010. Hvilke innslag består reportasjen av? Hvordan er dramaturgien?

Feature-reportasjen bruker andre virkemidler enn nyhetsreportasjen og har et noe annet formål. Den er både informerende og underholdende.

Feature-reportasjen blir gjerne kategorisert som en hybridsjanger, det vil si en objektiv sjanger som låner elementer fra subjektive sjangre. Dette er en sjanger med personlig vri, men den bygger på etterprøvbare fakta.

Feature-reportasjen kan beskrives som en mellomting mellom en journalistisk og en litterær tekst. Journalisten bruker litterære virkemidler for å gi leseren eller lytteren både en intellektuell og en følelsesmessig opplevelse. Hensikten er å la mottakerne komme nært inn på mennesker og hendelser.

I en slik sjanger har journalisten større frihet til å gå i dybden, være mer intim, og legge mer vekt på å skildre mennesker, miljøer og stemninger.

Eksempel: Nå vil Sara (22) prøve på nytt (feature-reportasje på nrk.no)

Virkemidler i feature-reportasjen

I en feature-reportasje kan journalisten utnytte språklige virkemidler og fortellertekniske grep på en måte som nærmer seg skjønnlitteraturen. Dessuten er samspillet mellom tekst og bilder et viktig virkemiddel i papiraviser. Det krever plass, og slikt stoff er derfor ofte å finne i avisenes helgemagasiner.

Mange nettaviser har tatt i bruk et nytt format for visning av feature-reportasjer, der bilder i fullbredde og små videoer innimellom legges over teksten. Bildene er ofte emosjonelle og trekker leseren med seg videre til et nytt avsnitt i fortellingen. Det finnes ulike nettverktøy som lager rammen for slike multimediale reportasjer. NRK bruker for eksempel verktøyet Polopoly.

I feature-reportasjer på TV har journalister og fjernsynsfotografer flere muligheter enn i nyhetsreportasjer. I noen tilfeller bruker de virkemidler fra fiksjonssjangre for å skape en levende framstilling, for eksempel rekonstruksjon av hendelser. I radio kan verbale skildringer og intervjuer krydres med stemningsskapende lyd.