Underholdning
Begrepet underholdning kan bety å muntre eller more, og det beskriver en handling eller en opptreden som har som hovedmål å fange oppmerksomheten og underholde dem som ser på eller er med. Underholdningsbransjen har vokst i takt med at folk har fått mer fritid. Underholdning er adspredelse og gir, for mange, et avbrekk og en pause fra ansvar og gjøremål i hverdagslivet.
Mye av det underholdningsbransjen produserer, er lett tilgjengelig, gjenkjennelig og i en forståelig form. Innholdet og budskapet skal i første rekke underholde og behage publikum – ikke problematisere og kreve for mye anstrengelse – men være humoristisk, passe spennende, og gjerne følelsesladd og estetisk tiltalende.
Populærkultur er kultur som fenger store deler av en befolkning. Framveksten av massemediene på 1800- og 1900-tallet førte til en spredning av underholdning til folk flest. Før den tid var det bare rike og velstående mennesker som hadde tid og penger til å unne seg profesjonell underholdning. Innhold som blir godt mottatt blant folk flest, blir en del av populærkulturen.
Populærkulturen blir ofte styrt av kommersielle krefter som skal tjene penger på kulturen. Bransjen må tiltrekke seg et publikum for å overleve og er derfor avhengig av å forstå populærkulturen, slik at den kan skape innhold som publikum vil ha. Dette er noe av grunnen til at bransjen gjerne gjentar samme oppskrift hvis de merker at de har funnet en suksessformel.
I underholdningsbransjen ser vi derfor en økende grad av kommersialisering og internasjonalisering. Kommersialisering handler om at medieproduksjoner i større grad blir oppfattet som varer på et marked, noe som skal kjøpes og selges. Dessuten retter disse produksjonene seg mer og mer inn mot et internasjonalt marked. Særlig i TV-bransjen ser vi at mange underholdningsformater blir solgt videre til andre land. Populærkulturen har dermed blitt globalisert, det vil si mer lik, i store deler av verden.