Hopp til innhold

Fagstoff

Iscenesettelse av en film

Møblene i stua, bøkene i bokhylla eller bildene på veggen i en bestemt filmscene er ikke tilfeldig valgt. Dette er eksempler på elementer som utgjør filmens scenografi. Scenografien er en helt sentral del av en films iscenesettelse (mise-en-scène).
Stillbilde fra filmen Victoria. Pent kledde personer sitter ved et dekket langbord og løfter glasset. En ung kvinne ved midten av bordet står oppreist, og de andre sitter.

Scenografi

Scenografi kan kort forklares som en films visuelle utrykk og design. Scenografien omfatter alt fra bruken av farger, kulisser, rekvisitter og kostymer til andre visuelle detaljer.

Selve ordet scenografi har gresk opprinnelse og stammer fra de to ordene "skene" (scene eller scenebygning) og "grafi" (å beskrive).

Målet med scenografien er å berøre publikum emosjonelt og å bygge opp under det som skjer i filmen. Dette gjøres gjennom å designe visuelle rom der karakterene og handlingen i filmen kan utspille seg.

Den personen som har det overordnede ansvaret for scenografien i en film, kalles ofte for produksjonsdesigner.

Mise-en-scène (iscenesettelse)

Mise-en-scène, eller iscenesettelse på norsk, kan noe forenklet forstås som alt det vi ser i en film, eller i en filmscene.

Siden iscenesettelse handler om alt som foregår foran kameraet, inkluderer det flere filmatiske virkemidler. Det kan for eksempel være scenografien, skuespillernes prestasjoner, kostymer, valg av location (opptakssted), kamerabruk, bildeutsnitt og lyssetting.

Eksempler på scenografi

Du får nå eksempler på scenografi i fire filmer som er tilgjengelige i NDLAs filmtjeneste. Eksemplene presenteres gjennom små klipp fra filmene, og etterfølges av en kort tekst som beskriver scenografien.

Kulisser

I dette utdraget fra filmen De Urørlige ser vi at filmens hovedperson, Driss, er på jobbintervju hjemme hos Philippe. Philippe er lam fra livet og ned og skal nå ansette ny pleieassistent. Kulissene og rekvisittene i rommet gir oss flere hint om personen som bor i huset. Kunsten i gullrammer på veggene, de eksklusive møblene, lampene og porselensvasene får oss til å forstå at dette er hjemmet til en svært rik og velstående person.

Se hele De Urørlige på NDLA film.

Tidsrekvisitter


I denne scenen fra hjemmet til "den folkelige" Tony Blair i filmen The Queen er det lett å se hvilket tiår man befinner seg. Vi ser cornflakes med 90-tallsdesign, trådløs hustelefon og en liten tv på kjøkkenet. Alle disse rekvisittene bidrar til en troverdig tidskoloritt fra 1997.

Se hele The Queen på NDLA film.

Bruk av farger

I denne scenen blir vi med tilbake til keiserens barndom i filmen Den siste keiseren. Bruken av fargene rødt og gult/oransje er dominerende i filmklippet. Sterke og symbolske farger er gjennomgående i filmens scenografi, og fargene kan i flere scener ses som bilder på ulike stadier i keiserens liv.

Filmen vant hele ni Oscar-statuetter i 1988, blant annet i kategorien for beste scenografi (produksjonsdesign).

Se hele Den siste keiseren på NDLA film.

Kostymer


Kostymer er også en del av scenografien. Hva karakterene har på seg, sier noe om hvem de er. Kostymer kan også illustrere alt fra tidsepoke til klassetilhørighet. I klippet fra filmen Victoria ser vi først en scene hos familien til Victoria og deretter en scene fra Johannes og hans omgangskrets. Legg merke til hvordan forskjellene mellom dem forsterkes av scenografien.

Se hele Victoria på NDLA film.


Kilder

Bikset, L. (2019, 16. september). Scenografi. I Store norske leksikon. https://snl.no/.versionview/1308505

Den norske filmskolen. (u.å.). Produksjonsdesign. Hentet 20. januar 2021 fra https://www.filmskolen.no/studier/bfa/pd

Svenska Filminstitutet. (u.å.). Mise-en-scène. Hentet 21. januar 2021 fra https://www.filminstitutet.se/sv/fa-kunskap-om-film/filmpedagogik/filmlexikon/mise-en-scene/

Terning, P., & Voss, N. W. (2017, 23. januar). Filmtriks: Tre måter å bruke long-takes. Amandusfestivalen. https://amandusfestivalen.no/input/filmtriks-tre-mater-a-long-takes/

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Tina Andersson og Ida Marie Stokkelien. Rettighetshaver: Norgesfilm AS
Sist faglig oppdatert 22.06.2023

Læringsressurser

Historiefortelling

Læringssti

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Vurderingsressurs

Kildemateriell