Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Lytt og gjør oppgaver til sykehuspodkast

Lytt til episoden om hypotermi fra sykehuspodkasten Diagnose, og jobb med oppgaver om lydarbeidet i den.
Logoen til podkastprogrammet Diagnose, en pilleformet mikrofon i rødt og hvitt med stilistisk stil, på en dus turkis bakgrunn. Illustrasjon.

Lytt til podkastepisoden om hypotermi som er lagd av kommunikasjonsavdelingen til St. Olavs hospital. Hypotermi er diagnosen for når kroppen blir nedkjølt og blir for kald. Episoden finner du her: Hypotermi (spreaker.com) (20.54 minutter).

Sammendrag av podkasten "Hypotermi"

"Hypotermi" er en podkastepisode i serien Diagnose. Episoden starter med programjingle og lydklipp fra 113, med informasjon om en ulykke i Jotunheimen: To personer har gått utfor et stup, og den ene av de to har trolig brukket ryggen.

Programleder presenterer så informasjon om hypotermi, sammen med John-Petter Liberg, som er overlege i anestesi ved St. Olavs hospital. Liberg har lang erfaring med å arbeide med kraftig nedkjølte pasienter. Det ligger musikk og lydeffekter under talen.

Hypotermi er det medisinske faguttrykket for en nedkjøling av kroppen. Kroppstemperaturen vår ligger til vanlig på rundt 37 grader. Dersom den synker til lavere enn 35 grader, snakker vi om hypotermi. Hypotermi kan være livsfarlig, men i enkelte situasjoner kan den faktisk også redde liv.

Hypotermi oppstår ofte som følge av en ulykke. Folk kan bli nedkjølte når de faller i vannet, blir tatt av et snøskred eller går seg bort på fjellet i den kalde årstida.

En kroppstemperatur på mellom 32 og 35 grader kalles for mild hypotermi. Da er man fortsatt våken, og man skjelver fordi kroppen prøver å holde temperaturen oppe. I tillegg konsentrerer kroppen seg om blodtilførselen til de viktigste organene. Synker kroppstemperaturen ytterligere, slutter kroppen etter hvert å forsvare seg, kroppstemperaturen faller raskere og man mister bevisstheten og risikerer hjertestans.

Etter denne informasjonen kommer det en overgang med musikk.

Så forteller Tobias Matteusson fra Sverige om en reise til Norge sammen med to venner på seinvinteren 2016. De tre er fjellvante, og på veien hjem bestemmer de seg for en siste topptur i Jotunheimen. Været blir dårligere, og de bruker kart og kompass for å finne ut hvordan de kan komme seg ned fra fjellet. Men vennene tar likevel feil av retningen, og Matteusson og den ene av kameratene hans går utfor et stup. Den tredje i turfølget unngår fallet og klarer etter hvert å varsle 113.

Når Matteusson forteller om vinden på toppen av fjellet, ligger det lydeffekter under, som vind og tråkking i spor. Selve fallet dramatiseres dessuten med lydeffekter.

Overlege og programleder presenterer mer informasjon om hypotermi. De tar utgangspunkt i ulykken til Tobias Matteusson og bruker han som eksempel. Det ligger tidvis musikk og lydeffekter under talen.

Selv om Matteusson har fått mange brudd i kroppen, er det nedkjøling, hypotermi, som er mest kritisk i denne situasjonen. Kroppstemperaturen hans synker til under 26 grader og han svever mellom liv og død.

Når kroppen er sterkt nedkjølt, slutter blodet å koagulere (klumpe seg). Derfor vil for eksempel ikke sår hos en nedkjølt person slutte å blø. For Tobias Matteusson utgjør dette en tilleggsrisiko fordi han har fått mange sår på grunn av fallet. Nedkjølingen fører også til at hjertet til Matteusson stanser flere ganger.

Lydklipp fra AMK-sentralen. Bruk av helikopterlyd og spenningsmusikk. Så mer informasjon om ulykken og om hypotermi. Tobias Matteusson og programleder forteller.

På grunn av det dårlige været i fjellet på ulykkesdagen tar det fem timer før redningsmannskapene når fram. Matteusson får den behandlingen som det er mulig å gi på stedet, og deretter blir han transportert til St. Olavs hospital.

Prognosen hans er ikke god, men for Matteusson er det faktisk en fordel at kroppstemperaturen hans er på under 26 grader. Hypotermi er nemlig ikke bare dødelig, men til en viss grad også beskyttende. Kjøles en person sterkt ned, vil cellene i kroppen etter hvert dø. Men nedkjøling kan også beskytte personen for en stund, for oksygenbehovet i kroppen går ned ved nedkjøling og cellene kan klare seg lenger uten tilførsel av oksygen.

Herfra bytter Tobias Matteusson, overlege og programleder på å ha ordet; det ligger tidvis musikk under talen.

På St. Olavs hospital lykkes traumeteamet med å varme kroppen til Tobias og redde livet hans. Han ligger i koma i fem uker. I ettertid får han tinnitus (øresus) og mental fatigue (mental utmattelse, bl.a. konsentrasjons- og hukommelsesproblemer). I dag er han likevel såpass frisk at han igjen kan gå på fjelltur.

Overlegen forteller at de fleste som blir hypoterme, dør av det. Blant de få som overlever, er det mange som får varige problemer, for eksempel problemer med gangfunksjon eller hukommelse.

Hypotermi kan ramme når som helst på året. Dersom du kommer over noen som er nedkjølt, følger du vanlige førstehjelpsregler: Prøv først å få kontakt med personen. Bruk et minutt på å finne ut om vedkommende har pust, for pusten kan være vanskelig å oppdage når noen er nedkjølt. (Det har faktisk hendt at nedkjølte personer feilaktig har blitt tatt for å være døde.)

Puster personen, legger du vedkommende i stabilt sideleie. Puster personen ikke, begynner du med hjerte- og lungeredning. Hjerte- og lungeredning er uansett aldri feil.

Avrunding av programmet, med musikk og informasjon om de som har medvirket og produsert episoden.

Oppgaver

  1. Beskriv anslaget, og kommenter hvordan du opplever det. Hvilke grep er gjort i anslaget?
  2. Blir du interessert i å lytte videre? Hvorfor / hvorfor ikke?
  3. Hvem er kilder i episoden?
  4. Nevn de ulike lydtypene du hører, og legg særlig vekt på musikk og effektlyder.
  5. Ta for deg minst tre lydpartier som du beskriver mer i dybden. Oppgi tidspunkt for disse, og forklar hva vi hører, og hva som er gjort.
  6. Hvordan synes du lydopptakene fra 113 fungerer i episoden, og hva gjør dette med dramaturgien og lytteropplevelsen?
  7. Hollywood-modellen vist som en graf, hvor y-aksen viser spennning og x-aksen viser tid. Grafen starter lavt nede ved anslag, og stiger noe før den flater ut ved presentasjon. Deretter stiger den kraftig ved opptrapping, flater ut ved vendepunktet, og stiger kraftig igjen fram mot klimaks. Den siste delen av grafen synker bratt via konfliktløsning og ender ved avslutning. Illustrasjon.

    Tegn opp dramaturgien for podkastepisoden (se hvordan det kan gjøres på illustrasjonen til høyre). Når i podkasten er det mer spennende partier? Hvorfor tror du podkastepisoden blitt klippet sammen slik?

  8. Hva er gode kvaliteter med podkastepisoden?
  9. Hva kunne vært gjort annerledes?
  10. Noter ned noen tips til deg selv som du kan ta med deg videre til en annen gang du skal lage podkast eller en annen lydproduksjon, og fokuser særlig på dramaturgi og bruk av virkemidler.

Relatert innhold

St. Olavs hospital startet opp sin egen podkast i 2018 og når et stort publikum med den. Finn ut hva sykehuset har gjort for å bygge opp podkasten sin.

CC BY-SASkrevet av Stina Åshildsdatter Grolid.
Sist faglig oppdatert 16.12.2020

Læringsressurser

Medier, kropp og helse