Helsejournalistikk informerer og underholder
Helsejournalistikk er et vidt begrep som omfatter alt fra dekning av helsepolitiske vedtak og helserelatert forskning til tips og råd om ulike dietter, treningsformer, vaksiner og kosttilskudd. Tidligere var kildene for helsejournalistikken stort sett medisinske eksperter og helsemyndigheter. I dag har ikke disse kildene like stor autoritet. Det har ført til at pasientenes individuelle erfaringer kommer mer i fokus.
Mediene kjemper om mottakernes oppmerksomhet, og saker som oppfyller nyhetskriterier som nærhet, personifisering, konflikt og sensasjon, virker å være attraktive. Mediene forteller derfor ofte historier om enkeltpersoners kamp mot systemet. Pasient- og brukerorganisasjoner bidrar til å sette slike saker på medienes dagsorden. Mange saker handler om mangler ved lokale helsetilbud og omsorgstjenester, og mediedekningen fører ofte til at saken havner på politikernes bord.
En del aviser og ukeblad har egne "ekspert-spalter" der leger, psykologer, trenere og kostholdseksperter kommer med velmente råd. En del av dette innholdet ligger i grenselandet mellom journalistikk og underholdning. I ekspertspaltene møter vi mennesker vi kan identifisere oss med. Vi kan derfor ta med oss ekspertenes råd inn i vår egen hverdag. Dessuten tilfredsstiller en del av disse historiene "kikker-mentaliteten" vår, siden de inneholder mange intime betroelser.
Kritisk helsejournalistikk
Større mediehus har graveredaksjoner som jobber med kritisk helsejournalistikk. I dette arbeidet er helsestatistikk en viktig kilde.
Kritisk helsejournalistikk setter søkelyset på strukturelle problemer i helsesektoren. Det kan for eksempel handle om mangel på ressurser og kapasitet, prioritering av hvilke grupper som får behandling, eller mulighet til å søke behandling i utlandet.
På parti med pasienten
Når det oppstår en konflikt mellom pasient og helsevesen, tar journalisten i de aller fleste tilfellene parti med pasienten. Ett eksempel er NRK Sørlandets dekning av saken om en lege som feilopererte en rekke personer på Sørlandet sykehus. Han fikk holde på i mange år før det fikk konsekvenser for han, mens pasientene måtte leve med til dels stor funksjonshemninger i etterkant av operasjonene.
Se feature-reportasjen "De ødelagte" på NRK.
Når mediene tar opp helserelaterte saker, blir de ofte belyst med caser vi kan identifisere oss med og føle empati for. Helseinformasjon om enkeltpersoner er i utgangspunktet taushetsbelagt, og det gjør at kildegrunnlaget journalistene jobber med, kan være mangelfullt og ensidig.
Debatt om vanskelige prioriteringer
Prioriteringer i helsevesenet og diskusjoner rundt praksis på områder som gjelder menneskers liv og helse, er ofte tema i politiske debatter i radio og TV. Helsepolitikk byr på etiske dilemmaer som det ikke finnes entydige svar på, men som det er viktig å belyse i den offentlige samtalen, slik at ulike stemmer får komme til orde.
Et eksempel er debatten om hvorvidt den livsforlengende medisinen Spinraza bare skal tilbys til barn og unge, eller også til alvorlig syke over 18 år. Følg NRK programmet Debatten (2018) fra 00:26:28 til 00:41:48.
Livsstilsjournalistikk
Livsstilsjournalistikk er journalistikk som tar opp temaer som berører intimsfæren, det vil si privatlivet vårt. I samfunn som legger stor vekt på individets egenart og selvstendighet, blir måten vi framstiller oss selv på gjennom valg av livsstil, viktig. Derfor oppsøker mange informasjon som kan hjelpe dem med å styrke og utvikle livsstilen sin, enten det gjelder valg av klær, utdanning, hjemmeinnredning eller feriemål.
Service-journalistikk i form av livsstilsjournalistikk og forbrukerjournalistikk har lenge dominert i ukebladene. Brita Ytre-Arne ved Universitetet i Bergen har gjort flere studier av det nordiske magasinmarkedet. Hun peker på at ukeblad som er rettet mot kvinner, i stadig større grad fokuserer på saker om skjønnhet, mote og livsstil, på bekostning av reportasjer om politikk og samfunn.
Overskrifter på forsida i ukebladet Henne Vakker (utgave våren 2014)
Alt om fettsuging: Flat mage for alltid
Botox-guide
Rens huden yngre
Sprettrumpe på 6 uker
Hva synes du om denne formen for journalistikk?
Ukebladene retter seg mot godt voksne kvinner. Unge jenter får i dag dekket behovet for livsstilsinformasjon gjennom blogger og sosiale medier, men innholdet der har mye til felles med eksemplene ovenfor.
Populært stoff også i aviser og TV
Etter hvert har livsstilsjournalistikk blitt populært stoff også i aviser og TV. TV 2 Livsstil er en reklamefinansiert TV-kanal som sender livsstilsprogrammer, dramaserier og dokumentarer. Eksempler på livsstilsprogrammer er Bolighjelpen, Tid for hage og Veterinærene.
NRK ser det som en del av sitt allmennkringkasteroppdrag å formidle livsstilsjournalistikk, gjerne med et litt kritisk perspektiv. Et eksempel er programserien Puls, som inneholdt tips til egentrening. Men NRK lager også "koseprogrammer" om hverdagslige sysler som hagestell, barneoppdragelse og hundehold. Et eksempel på en sammensmelting av livsstilsjournalistikk, opplysningsjournalistikk og feelgood-underholdning er serien Fra bølle til bestevenn som ble sendt på NRK i 2020.
Rangering av livsstiler
I en masteroppgave fra 2007 som tar for seg en studie av Dagbladets helgemagasin Magasinet, peker Torunn Sæth på hvordan mediene rangerer ulike livsstiler. Noen livsstiler er bedre ansett enn andre, og mediedekningen gjenspeiler på denne måten økonomiske og kulturelle maktforhold i samfunnet.
Vinspalter og livsstil
Mange aviser, ukeblad og nettaviser har egne vinspalter.
Hvilken målgruppe tror du disse spaltene retter seg mot?
Hva kan det komme av at så mange nordmenn de siste åra er blitt "eksperter" på vin?
Ekspertråd om trening
Statistikk fra 2019 viser at fire av fem nordmenn trener minst én gang i uka. Journalistikk som handler om trening, er derfor godt stoff, enten temaet er crossfit eller rusleturer for eldre. Det finnes etter hvert også mange podkaster du kan lytte til som gir deg gode treningsråd.
Vi ser opp til dem som trener hardt og mye. Denne livsstilen har blitt et ideal for unge som tilhører det som blir kalt "generasjon perfekt". I mange mediefortellinger knyttes trening mer til kropp og utseende enn til helse. Guttene i reality-serien Paradise Hotel viser stolt fram sixpack-muskulaturen sin. Og i VG-artikkelen "Slik kan du få six-pack på ti minutter" følger journalistene opp med gode råd.
Yngvar Andersen er en kjent TV-profil fra programmer som handler om trening, og er også en mye brukt foredragsholder. I denne podkasten møter du han i samtale med komikeren Jonis Josef. Hva synes du om rådene han kommer med?
Fysisk aktivitet
Kostholdsjournalistikk
I tillegg til trening er kosthold et viktig element i en sunn livsstil. I TV-ens barndom var det Ingrid Espelid Hovig som kom med gode råd om sunn og næringsrik hverdagsmat.
I dag er det mesterkokkene som har inntatt TV-skjermen. Å lage mat fra bunnen av ved hjelp av eksklusive råvarer signaliserer en livsstil som forbindes med høy sosial status. Et klassisk mesterkokkprogram er Hellstrøms mesterkokk fra 2012. I etterkant av TV-suksessen har mange av mesterkokkene lagd lignende TV-innslag for aktører i dagligvarebransjen, som Rema 1000 og Oda.com (tidligere Kolonial.no). Dette kan framstå som fordekt markedsføring.
I NRK-klippet "Er jeg en mesterkokk?! på YouTube lærer Victor å lage mat av superkokk Christer Rødseth, også kjent fra programmet Farmen kjendis på TV 2.
Ekspertenes slankeråd
Mange i Norge sliter med vekta. Avisen VG har siden 2005 hatt suksess med betalingstjenesten Vektklubb. Opplegget er basert på Helsedirektoratets nasjonale anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet og er utviklet i samarbeid med eksperter på fedme. Målet er å hjelpe overvektige til å lage seg nye og sunne vaner som varer.
Lettvinte slankeråd er godt stoff i aviser og ukeblad, spesielt etter høytider som jul og påske. Men rådene du får, er ikke nødvendigvis gode. "Slankekurer" av alle slag fører i mange tilfeller kun til kortvarig vektreduksjon. Forskning viser at det bare er livsstilsendring over tid som gir varig effekt. Dessuten er mange genetisk disponert for overvekt, og derfor er det også viktig å trene på å akseptere seg selv som den man er.
Aktuelle lenker:
Tenk etter
Ekspertenes oppskrift: Bli kvitt feriefettet
Professor: – Pålegget som hjelper deg ned i vekt
Hvorfor bruker Dagbladet slike titler på artikler som handler om kosthold og slanking?
Kilder
Bech-Karlsen, J. (2000). Intimsfæren i medieoffentligheten. I von der Lippe & Nordhaug (Red.), Medier, påvirkning og samfunn. Cappelen Damm Akademisk.
Dalen, H. B. (2019, 30. oktober). Styrketrening stadig mer populært. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/styrketrening-stadig-mer-populaert
Figenschou T., Grøndahl Larsen, A. & Thorbjørnsrud, K. (2018). Lokal helse og omsorg i mediene: Mediepåvirkning på nært hold. Institutt for samfunnsforskning (Rapport 2018:9). https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2503033/Rapport_9-18_web.pdf
Henne Vakker. (2014, vår). Aller media.
Rødahl, J. M. (2018, 16. august). Ekspertenes oppskrift: Bli kvitt feriefettet. Dagbladet. https://www.dagbladet.no/mat/ekspertenes-oppskrift-bli-kvitt-feriefettet/70010079
Rødahl, J. M. (2018, 30. august). Professor: - Pålegget som hjelper deg ned i vekt. Dagbladet. https://www.dagbladet.no/mat/professor---palegget-som-hjelper-deg-ned-i-vekt/70088024
Skaar, K. M. (2014, 30. mai). Mer glam og botox enn noen gang. Forskning.no. https://forskning.no/medievitenskap-forbruk-hus-og-hjem/mer-glam-og-botox-enn-noen-gang/559121
Sæth, T. (2007). Livsstil og helgebilag. Magasinet som journalistisk produkt [Masteroppgave, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo]. DUO vitenarkiv. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/27645/Masteroppgave.pdf