Hopp til innhold

Fagartikkel

Podkasten Diagnose

St. Olavs hospital startet opp sin egen podkast i 2018 og når et stort publikum. Finn ut hva sykehuset har gjort for å bygge opp podkasten sin.

LK20
Tre personer sitter ved en datamaskin foran en studiomikrofon.  Foto.

Programlederne i podkasten Diagnose. Fra venstre Kirsten McDonagh, Nils Lian og Elling Finnanger Snøfugl.

Kommunikasjonsavdelingen ved St. Olavs hospital har arbeidet siden 2018 for å utvikle sin podkast, Diagnose. Podkastredaksjonen består av kommunikasjonsrådgiverne Kirsten McDonagh og Elling Finnanger Snøfugl og multimedieprodusenten Lars Lian.

Starten

Sykehuset hadde lenge hatt et ønske om å produsere en podkast. Da flere med radiobakgrunn kom inn i kommunikasjonsavdelingen samtidig, ble det mulig. Lederen satte av tid og ressurser, og styret ga sin godkjenning.

Målet var å jobbe med sykehusets samfunnsoppdrag med folkeopplysning ut mot befolkningen, å formidle informasjon om helse og forskning og å bryte ned stigmaet rundt ulike diagnoser.

Hvert halvår publiseres seks episoder med ulikt tema fra gang til gang. Noen av temaene har vært

Podkasten ble populær på kort tid og ligger på iTunes' toppliste innen podkaster om helse i Norge.

Malen for en podkastepisode

Podkastprogramlederne brukte en god del tid i starten på å finne formen på podkasten. Etter hvert har formatet blitt som følger:

Mal for podkasten Diagnose

  • Hver episode er cirka 20 minutter lang.
  • Episoden starter med vignett og en teaser om dagens tema.
  • Det er ett tema for hver podkastepisode.
  • En fagperson fra sykehus- eller universitetsmiljøet er gjest og ekspertkilde.
  • En erfaringskilde er gjest i hver episode.
  • Episoden redigeres, og det ryddes i lyden før podkasten går på lufta.
  • Det er lagt vekt på god lydkvalitet og bruk av musikk og lydeffekter.

Erfaringsdeling

Podkastredaksjonen leter etter intervjuobjekter som er flinke til å prate på radio. Det er viktigere at det er en god formidler, enn at intervjuobjektet har en imponerende tittel.

Episodene skal være tidløse, og det nevnes ikke årstider eller andre ting som er spesifikke for tidspunktet episoden spilles inn, slik at podkasten kan lyttes til når som helst.

Det er viktig å fokusere på god lydkvalitet. Podkastlytterne har mye å velge mellom nå og er blitt mer kresne lyttere.

Mange av temaene og forskningen som podkasten tar opp, kan være tungt stoff, og redaksjonens erfaring er at podkast er et format som passer godt til det. Publikum bruker gjerne 20 minutter av tida si til podkast.

Diagnose har kjøpt abonnement på lydbiblioteket Epidemic sound, som gir tilgang og rettigheter til å bruke musikk og lydeffekter. I tillegg abonnerer Diagnose på serveren Spreaker, som legger ut episoder til aktuelle strømmekanaler som iTunes og Spotify.

Teknisk utstyr

Sykehuset har brukt om lag 20 000 kroner på lydutstyr for å lage podkasten. Kommunikasjonsavdelingen hadde en redigeringsmaskin med tilgang til Adobe-pakken og lydprogrammet Audition fra før. Programvaren er brukt til opptak og redigering. Studioet er et rigget møterom.

Utstyr og tjenester som er skaffet for å produsere podkasten, er

  • mikrofoner og stativ til dem
  • lydkort som er bindeledd mellom mikrofoner og datamaskin
  • tilgang til musikk og effektlyder som de har rettigheter til å bruke
  • strømmetjeneste

Klikk på punktene for å finne ut mer om rommet der Diagnose spilles inn.

Etikk og kvalitetssikring

Kommunikasjonsdirektør Marit Kvikne ved St. Olavs hospital står som redaktør for Diagnose. Redaksjonen bearbeider intervjuer og legger på musikk, voice-over og lydeffekter i redigeringen, og de tilstreber best mulig lydopplevelse.

Intervjuobjektene som medvirker i podkasten, får lytte til intervjuet og episoden før den blir publisert, slik at de kan komme med innspill og kontrollere at informasjonen blir riktig. Episodene sjekkes altså nøye både faglig og teknisk før de publiseres.

Podkasten møter mange mennesker med spesielle sykdomserfaringer. I forkant av deltakelsen i programmet skriver intervjuobjektene under på et samtykkeskjema og gir unntak fra taushetsplikten. Fagpersonene snakker på generelt grunnlag, og de snakker ikke konkret om erfaringsgjesten. Det blir tatt opp to intervjuer om samme tema som klippes sammen i etterkant.

Tips til andre som vurderer å lage podkast

  • Finn ut hvorfor dere skal lage podkast.
  • Finn ut hva dere ønsker å fortelle.
  • Fortell om noe du er god på.
  • Det trenger ikke være dyrt eller vanskelig å lage podkast.
  • Prioriter å ta opp god lyd.
  • Jobb med formen og konseptet.

Kilde

McDonagh, K. (personlig kommunikasjon, 16. desember 2020).

Sist oppdatert 16.12.2020
Skrevet av Stina Åshildsdatter Grolid

Læringsressurser

Medier, kropp og helse