Hopp til innhold

Oppgave

Historiene vi ikke bør dele

Sosiale medier er fulle av gode og sterke historier fra mennesker som har funnet en vei ut av mørke og vonde opplevelser. Men det finnes også historier som aldri burde ha vært delt.

LK20
Små plastfigurer av ulike mennesker står i et nettverk. Alle har et «tommel ned»-ikon over seg. Den nærmeste mannen er rød og har et rødt «tommel ned»-ikon over seg. Illustrasjon.

Oppgave 1

Mediene kan bidra til åpenhet rundt vanskelige temaer. Men helsemyndighetene er også opptatt av at slik omtale kan ha en smitteeffekt som får unge til å ta dårlige valg.

  1. I 2017 tok rektorene i Trondheim kontakt med foreldre fordi de var bekymret for at Netflix-serien 13 Reasons Why kunne ha uheldig innflytelse på unge. Les artikkelen «Sjølvmord og smitte». – Hvordan begrunner forfatteren disse bekymringene? – Hva tenker du selv om hvilken smitteeffekt slike serier kan ha?
  2. Samarbeid to og to. Finn eksempler på medieunderholdning som dere mener romantiserer destruktiv atferd. I hvilken grad tror dere slikt medieinnhold påvirker unge på deres alder?

Oppgave 2

Les denne NRK-artikkelen: Teknologiekspert: Instagrams teknologi kan i verste fall være livsfarlig.

  1. Hvorfor mener Petter Bae Brandtzæg at de algoritmene Instagram bygger på, kan være livsfarlige?
  2. Instagram er i stor grad basert på maskinlæring, der blant annet bildegjenkjenning skal fange opp potensielt skadelig innhold. Hvorfor fungerer ikke dette i disse tilfellene?
  3. Skriv en kort tekst der du reflekterer rundt hvilket ansvar sosiale medier som Instagram bør ha for å forebygge selvmord hos unge.

Oppgave 3

En ung bilfører ble i 2020 dømt for å ha kjørt i 230 km/t i en 80-sone. Han filmet råkjøringen mens den pågikk, og delte videoen med flere på Snapchat. Politiet kan melde om flere slike hendelser.

Diskuter med en medelev:

  1. Hva kan være grunnen til at unge på deres alder velger å dele videoer som viser slåsskamper og råkjøring, direkte i sosiale medier?
  2. I hvor stor grad kan slikt innhold kan ha en smitteeffekt i et ungdomsmiljø?
  3. Hvilket ansvar har de som liker og deler slik innhold?

Oppgave 4

  1. Hva mener vi med begrepet «det mørke nettet»?
  2. De siste årene har vi sett flere eksempler på at personer med ekstremistiske oppfatninger iscenesetter seg selv og søker bekreftelse fra likesinnede i sosiale medier. Noen hevder at ekstremisme først og fremst blir utviklet foran skjermen på gutterommet.


    – Diskuter med en medelev: Hvilke andre faktorer kan være medvirkende til at unge utvikler ekstreme synspunkter og voldsfantasier?

  3. Terrorangrepet på to moskeer i Christchurch i New Zealand blir omtalt som det første «sosiale medier-angrepet» fordi gjerningsmannen strømmet massakren direkte på Facebook. Dette angrepet inspirerte blant andre den norske terroristen Philip Manshaus, som selv filmet sitt angrep på Al-Noor-moskeen i Bærum i 2019.

    Diskuter i klassen:

  • Hva tror dere terrorister oppnår ved å sende handlingene sine «live»?
  • Bør sosiale medier sensurere ekstreme og voldelige ytringer?
  • Bør de redaksjonelle mediene «tie i hjel» ekstremister som iscenesetter seg selv i sosiale medier, eller bør de dekke slike ytringer på linje med andre ytringer?


Sist oppdatert 11.12.2020
Skrevet av Ragna Marie Tørdal

Læringsressurser

Mediepress og psykisk helse