Hopp til innhold

Fagartikkel

Hvithet og hvite privilegier

Hva er hvithet, og hvorfor kan det være viktig å snakke om det?

LK20
Fire hender med ulike hudfarger holder rundt hverandres håndledd slik at de danner en firkant. Foto.

Å være klar over hvordan hudfarge kan gi forskjellige erfaringer, er et godt grunnlag for å diskutere rasisme.

Tenk over/diskuter

Hva tenker du at begrepet "rase" betyr?

Blir hvite menneskers identitet definert av hudfargen på samme måte som brune og svarte?

Vi må snakke om rase for å takle rasisme

Rase er et omstridt begrep, og biologisk sett gir det ikke mening å skille mellom menneskeraser, fordi det er for store genetiske likheter mellom oss. Likevel er rase et begrep vi trenger for å diskutere rasisme. Her betyr rase en måte å se på mennesker på som rangerer dem i et hierarki, der de som har maktposisjonen til å rangere andre, troner på toppen.

Tanken om hvit overlegenhet henger sammen med historien, og den er tydelig i hvordan de europeiske kolonistene omtalte mennesker i landene de "oppdaget", som primitive og usiviliserte. Med globaliseringen har flere mennesker med forskjellig hudfarge bosatt seg Europa, og den samme rasismen som kolonitiden er basert på, levde videre i hjemlandene til koloniherrene.

Selv om veldig få mennesker i Norge i dag ville sagt at hvite mennesker er bedre enn brune, henger likevel forestillingen om hvit overlegenhet igjen i ubevisste kategorier og stereotypier i samfunnet. Hvithet som ideal har kommet til uttrykk i reklame, kunst og mote, og det videreføres som en idé som tas for gitt og er underforstått. Kulturelle forestillinger som vi tar for gitt på denne måten, kan kalles ideologier, og det er viktig å undersøke disse ideologiene slik vi kan ta stilling til dem.

Det er derfor vi må snakke om hvithet, og hva slags idéer som er knyttet til hvithet.

Tenk over/diskuter

"Det å være norsk er forbundet med å være hvit" – diskuter påstanden, stemmer dette?

Hvit = normal?

Antropologen Thomas Hylland Eriksen beskriver hvordan hvithet ikke blir lagt merke til i samfunn som det norske:

Hvithet, og i særdeleshet mannlig hvithet, er usynlig, umarkert, en identitet som ikke oppfattes som en identitet, men som en universell målestokk.

(Eriksen, 2020)

Både hankjønn og hvithet har fungert som symboler på selve mennesket i vestlig kultur. Dette er gjenspeilet i språket, der "mann" ofte får betydningen menneske: nordmann, formann, ombudsmann. Etter hvert som vi har blitt mer bevisste på likestilling og språk, har vi erstattet mange slike ord med mer kjønnsnøytrale ord. Et eksempel er at "fylkesmann" nå heter "statsforvalter". På samme måten må vi erstatte idéen om hvithet som det universelle mennesket med idéen om mennesket som rommer hele spekteret av hudfarger.

Hvithet definerer deg ikke

Dette handler for eksempel om at hvis du er hvit, er ikke hudfargen din det første folk beskriver når de skal oppsummere hvem du er. Hvithet er sett på som så normalt at det ikke regnes som relevant når du skal forklare hvem du er. Dette er på en måte naturlig, siden majoriteten i Norge lenge har hatt lysere hud.

Diskriminering

På den andre siden må vi reflektere over hva dette innebærer for de av oss som ikke har lys hud. Siden hvithet blir sett på som normalt, er mørkere, mer melaninrik hud sett på som unormalt, noe som legges merke til og som definerer hvem du er. I en norsk forskningsrapport fra 2017 sier 24 prosent av ungdom at de har opplevd regelmessig diskriminering på grunnlag av hudfarge.

Norsk = hvit?

Hvithet blir også tett knyttet til norskhet. Det er vanlig at nordmenn med mørkere hud får spørsmålet "hvor kommer du egentlig fra?" hvis de svarer "Norge" når de blir spurt hvor de kommer fra.

Assad Nasir forklarer dette i en kronikk i Dagbladet:

De med makt og posisjoner får velge en identitet, de andre bare får en identitet. Da blir man innvandrer eller en med innvandrerbakgrunn. Da blir man minoritetsspråklig. Da blir man en med funksjonsnedsettelse, en trygda, en same eller en homofil. Og det er ingenting galt med å være trygda eller innvandrer eller noe av det andre som er nevnt. Men noen har makt til å definere andre inn i gruppeidentiteter, og denne maktposisjonen er ikke alltid like synlig.

(Nasir, 2019)

Tenk over/diskuter

Hvorfor har avisartikler og lærebøker oftest bilder av mørkhudede mennesker når temaet er flerkultur? (Gjør et bilde-søk på "flerkulturell" og se selv.)

Hvem ser du for deg når du hører ordene "utlending" og "innvandrer"? Sjansen er stor for at du ikke ser for deg en svenske eller en amerikaner. Hvorfor er det slik, tror du?

Tre mennesker står sammen, to holder plakater med slagord på engelsk: "Black lives matter" og "Racism, sexism, and homophobia isn't permitted". Foto.

Selv om vi erkjenner at ikke-hvite blir systematisk forskjellsbehandlet i samfunnet, betyr ikke det at andre typer diskriminering ikke finnes, og ofte fungerer de i samspill med hverandre.

Hvite privilegier

Begrepet hvite privilegier kommer fra akademiker og forfatter Peggy McIntosh. Det blir brukt for å sette ord på bevisstheten om alle erfaringene hun ikke hadde på grunn av sin hvithet. Hvithet er altså noe som blir tatt for gitt i mange sammenhenger, og dette gjør at vi kan bli blinde for privilegiene eller fordelene hvitheten gir oss. De av oss som ikke er hvite, kan ha mange erfaringer som hvite ikke kjenner seg igjen i, noe som kan gjøre dialog om rasisme og diskriminering vanskelig. Å lytte til andres erfaringer blir derfor veldig viktig.

Tenk over/diskuter

Betyr hvite privilegier at hvite mennesker ikke kan oppleve diskriminering på bakgrunn av kjønn, alder, klasse eller funksjonsgrad?

Under ser du en av erfaringene med å være hvit som Peggy McIntosh satte ord på. Hva tenker om denne påstanden?

"Jeg kan komme sent til et møte uten at dette tillegges min hudfarge." (Lindgren, 2020)


Kilder

Fylkesnes, S. (2019, 3. oktober). For å se rasismen, må vi vite hvordan hvithet virker. Afrika.no. https://afrika.no/artikkel/2019/10/03/for-%C3%A5-se-rasismen-m%C3%A5-vi-vite-hvordan-hvithet-virker

Gule, L. (2020, 1. juli). Normalitet og hvithet: Om den "usynlige" rasismen. Antirasistisk. https://antirasistisk.no/eksterne-skribenter/normalitet-og-hvithet/

Eriksen, T. H. (2020, 14. januar.) Hvithetens problem. Agenda Magasin. https://agendamagasin.no/kommentarer/hvithetens-problem/

Lindgren, L. (2020, 7. august). Vi hvite har ikke bedt om å bli født inn i en hvit kultur. Morgenbladet. https://morgenbladet.no/aktuelt/2020/08/vi-hvite-har-ikke-bedt-om-bli-fodt-i-en-hvit-kultur

Løkås, M. T. (2020, 11.juni). "Jeg legger ikke merke til hudfarge i det hele tatt": –Du tar dessverre feil. Barnehage.no. https://www.barnehage.no/rasisme/jeg-legger-ikke-merke-til-hudfarge-i-det-hele-tatt--du-tar-dessverre-feil/141707

Nasir, A. (2019, 22. november). Når hvithet er målestokken. Dagbladet. https://www.dagbladet.no/kultur/nar-hvithet-er-malestokken/71851385

Sist oppdatert 03.12.2020
Skrevet av Caroline Nesbø Baker

Læringsressurser

Medier, arbeidsliv og integrering