Hopp til innhold

Fagartikkel

På skjermen: svart kvinne i rullestol

Sally Kamara er innvandrer, svart og rullestolbruker. Som programleder i Supernytt er hun et viktig forbilde for barn og unge som drømmer om en jobb i mediebransjen.

LK20
Tre unge programledere sitter i et TV-studio. Bjørn Alexander og Selda Ibrahim sitter på krakkar på hver sin side av Salamatu "Sally" Kamara, som sitter i rullestol. Foto.

Salamatu "Sally" Kamara (25) kom til Norge som flyktning da hun var to år gammel, etter å ha blitt varig skadet av geværkuler under borgerkrigen i Sierra Leone i Vest-Afrika. Hun er derfor avhengig av rullestol. Her er hun i NRK Super sitt studio sammen med Bjørn Alexander og Selda Ibrahim.

Mangfold på skjermen

Nå jobber Sally Kamara i NRK-programmet Supernytt. I et intervju på Dagsrevyen forteller hun om hvorfor hun synes det er viktig at en svart kvinne i rullestol blir programleder på NRK.

Hun sier Supernytt er en nyhetssending beregnet på barn mellom 8 og 12 år. De programlederne vi som barn vokser opp med på TV, blir forbilder vi strekker oss mot senere i livet. Derfor er det viktig at programlederne representerer mangfoldet i befolkningen. Til bladet Journalisten 12. mars 2021 sier Kamara følgende:

– Jeg har aldri sett en som ser ut som meg på TV før, og jeg synes det er viktig at barn får muligheten til å gjenkjenne seg selv når de ser på TV. Barn er morgendagens ledere, derfor er det viktig å styrke dem intellektuelt og emosjonelt. Det å få muligheten til å være en del av Supernytt som gjør akkurat dette, er veldig gøy, sier fortsetter hun.

Reflekter sammen med en medelev

Reflekter over dette utsagnet som
Christopher Pahle kommer med i en kronikk i Dagbladet i 2018:

"[...] hvis vi kun skildrer minoriteter i kraft av deres egenskap som minoritet eller forfordelt gruppe, som annerledes fra normalen, blir annerledesheten alt vi ser [...] ."

Minoriteter underrepresentert i medieredaksjonene

Minoritetsgrupper er underrepresentert i de fleste medieredaksjoner. Det har flere årsaker. Manglende språkkompetanse kan være en grunn til at noen innvandrergrupper er underrepresentert. En annen årsak kan være at det å velge en journalistutdannelse har lav status i noen innvandrermiljøer.

Manglende rekruttering kan også skyldes fordommer hos de som ansetter medarbeidere. Undersøkelser viser for eksempel at mange har lett for å tenke at mennesker med fremmedkulturell bakgrunn eller fysisk funksjonsnedsetting er mindre intelligente enn folk flest.

Krav til økt bevissthet i mediebransjen

Når vi bare ser hvite, funksjonsfriske mennesker på TV-skjermen, forsterkes avstanden mellom majoritetsgrupper og minoritetsgrupper i samfunnet. En aksjonsgruppe som kaller seg Unge Antirasister, stilte i 2020 krav til norske mediebransjen om

  • å øke andelen av folk med minoritetsbakgrunn i redaksjoner gjennom rekrutteringstiltak som oppmuntrer, tilpasser og sikrer flere journalister med minoritetsbakgrunn.

  • et godt arbeidsmiljø uten diskriminering

  • retningslinjer som hindrer støtende begreper, formuleringer og vinklinger i artikler og reportasjer

  • at journalister må bli bedre til å velge kilder som representerer den faktiske i området saken handler om

  • at folk med minoritetsbakgrunn må få mer plass til å uttale seg som eksperter på ulike saker, ikke bare saker som handler om innvandring og integrering

I dette programmet fra 2019 inviterer programleder Noman Mubashir og kokken Stian Floe fire kjente TV-fjes med minoritetsbakgrunn hjem til seg for å feire id: Nancy Herz, Jonis Josef, Kadafi Zaman og Faten Mahdi al-Hussaini. Hvilken merverdi gir det at programlederen selv er muslim?

Rekrutteringsprogram for flerkulturelle journalister

NRK er eksempel på en mediebedrift som mener det er viktig å rekruttere journalister med flerkulturell bakgrunn. De har et rekrutteringsprosjekt som heter NRK FleRe, og det ledes av Iram Ansari.

For Ansari handler FleRe om å føre NRKs samfunnsideal videre, og i 2020 sa hun følgende til den flerkulturelle avisa Utrop:

– Her i NRK heter det at "vi skal være til for alle". Vi ser dette som et viktig samfunnsoppdrag, å både være vaktbikkjer som utfordrer makt og samfunnsoppbyggere som styrker demokratiet. Å ha et speilbilde av befolkningen, både i mediene og representert i mediene, handler om å styrke demokratiet.

Kilder

Aarli-Grøndalen, R. (2021, 12. mars). Salamatu Kamara ny programleder i NRK Supernytt: – Har aldri sett en som ser ut som meg på tv før. Journalisten. https://journalisten.no/frank-sivertsen-kortnytt-nrk-super/salamatu-kamara-ny-programleder-i-nrk-supernytt--har-aldri-sett-en-som-ser-ut-som-meg-pa-tv-for/453346

Castello, C. (2020, 2. september). – Flere flerkulturelle journalister handler om samfunnsoppdrag. Utrop. https://www.utrop.no/nyheter/ansikt-i-fokus/225198/

Elvestad, L.A. (2019, 12. august). Et spørsmål om likestilling. Dagbladet. https://www.dagbladet.no/kultur/et-sporsmal-om-likestilling/71471973

NRK. (2021, 16.mars). Sally er ny programleder i NRK. Facebook. https://www.facebook.com/watch/?v=1103176440163723

Pahle, C. (2018, 11. januar). Hva skal vi egentlig med mangfold på skjermen? Dagbladet. https://www.dagbladet.no/kultur/hva-skal-vi-egentlig-med-mangfold-pa-skjermen/69331116

Unge Antirasister (2020, 5. oktober). Mediene svikter minoritetene og storsamfunnet. Her er våre krav. Journalisten. https://journalisten.no/kortnytt-mangfold-mangfold-i-mediene/mediene-svikter-minoritetene-og-storsamfunnet-her-er-vare-krav/429996

Sist oppdatert 28.04.2021
Skrevet av Ragna Marie Tørdal

Læringsressurser

Medier, arbeidsliv og integrering