Nyheter er ferskvare
Nyheter er informasjon om noe som nettopp har hendt eller nettopp er blitt kjent. Nyheter er dermed ferskvare som raskt går ut på dato. Gårsdagens nyheter er dårlig stoff.
Mediene konkurrerer om å være først ute med en nyhet. Stemningen i en nyhetsredaksjon er derfor hektisk. Radioprogrammer, TV-programmer og nettaviser sender først ut korte nyhetsbulletiner eller nyhetsmeldinger, som senere blir utvidet med flere detaljer, og etter hvert også med bakgrunnsstoff som kan forklare det som har skjedd.
Nyhetsredaksjonen
En nyhetsredaksjonen består av journalister, vaktsjef, fotografer og de som redigerer nyhetssaker på desken. Redaksjonen ledes vanligvis av en nyhetsredaktør. Det er redaktøren som er ansvarlig for det som går på lufta eller i trykken.
Vaktsjefen jobber tett sammen med redaktørene med å bestemme hvilke saker redaksjonen skal jobbe med, ut fra hvordan dagens nyhetsbilde ser ut. Han eller hun fordeler arbeidet mellom de journalistene og fotografene som er på jobb.
Det er nyhetsjournalisten som er ansvarlig for selve nyhetsfortellingen. Journalisten leser seg opp på saker, oppsøker hendelser og snakker med ulike kilder. I etterkant gir journalisten nyhetsfortellingen en form som gjør den interessant for mottakerne.
Korrespondenter og nyhetsbyråer
De store mediehusene har korrespondenter rundt om i landet, og noen også i utlandet, som raskt kan forflytte seg til dit hendelsen pågår, og rapportere direkte ut fra det de selv ser og hører.
I videoklippet nedenfor fra NRK Skole rapporterer korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen direkte fra konfrontasjonene på Taksimplassen i Istanbul den 3. juni 2013. Mange folk har samlet seg på plassen og bygd barrikader som en protest mot president Erdoğans innskrenkning av ytringsfriheten i Tyrkia.
Tekstversjon av tv-reportasjen
Nyhetsanker i studio
Ja, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, du er med oss direkte fra Taksim-plassen i Istanbul. Det har altså vært sammenstøt over hele Tyrkia i dag. Hvordan er det på plassen nå i kveld?
Reporter
Nei, nå flyr det et politihelikopter over plassen, og hver gang det nærmer seg, så møtes det av en veldig pipekonsert. Men trefningene mellom politi og demonstranter har roet seg nå. De har foregått nå i natt, og også i kveld, i Beşiktaş, i nærheten av statsministerboligen, men akkurat nå har de trefningene roet seg. Det har vært en dag med mennesker på plassen, en del mennesker. Men det har vært en arbeidsdag, så det har vært litt mer glissent enn de foregående dagene. Og så har den da blitt fylt mer opp i løpet av ettermiddagen og kvelden.
Nyhetsanker i studio
De har også bygd barrikader, så vidt jeg vet?
Reporter
De har bygd store barrikader. Det er et voldsomt system de har, særlig i gatene som leder fra Taksim-plassen ned til Beşiktaş. Der mistet jeg tellingen da jeg gikk opp i stad. Det er mursteinhauger, og det er mer kompliserte strukturer med metall, stolper … Og det er helt åpenbart at demonstrantene her ikke har tenkt å gi fra seg kontrollen over denne plassen til politiet med det første.
Nyhetsanker i studio
Statsminister Erdoğan sier fra Marokko i kveld at situasjonen i Tyrkia nå roer seg, og at når han kommer hjem om fire dager, så er det over. Er det noen grunn til å tro at han får rett?
Reporter
Det virker ikke sånn nå, i hvert fall. Og Tayyip Erdoğan har jo vært i utakt med demonstrantene hele veien, og det har også bidratt til mye av sinnet her på plassen og blant folk som ikke stemmer på AKP, partiet hans.
Mindre mediehus må nøye seg med å gjengi meldinger fra nyhetsbyråer. Norsk Telegrambyrå (NTB) er det ledende nyhetsbyrået i Norge. Men norske medier abonnerer også på nyheter fra internasjonale nyhetsbyråer, som britiske Reuters og amerikanske Associated Press.
Kjennetegn ved nyhetsjournalistikk
Nyhetsmeldinger er refererende journalistikk. Journalisten forteller hva som har skjedd, hvor det skjedde, og hvem som har vært involvert i det som skjedde.
Men dersom saken er stor nok, vil journalisten i neste omgang hente inn reaksjoner på det som har skjedd, fra øyenvitner og ansvarlige myndigheter, kanskje i form av en reportasje, og forsøker å sette det som skjedde, inn i en sammenheng som gir hendelsen en mer allmenn betydning.
Eksempel: Nyhetsdekning av leirraset på Gjerdrum 30.12.2020
Overskriftene er hentet fra nettavisa Folkebladet, som gis ut på Finnsnes i Troms.
Nyhetsmelding 30.12. kl. 07:44:
Mellom 150 og 200 er evakuerte etter raset i Gjerdrum Mellom 150 og 200 personer er evakuert etter at et stort jord- og leirskred i Ask på Gjerdrum i Viken. Flere hus er tatt av skredet.
– Raset har gått i et boligområde, og det er på det rene at hus er tatt av raset. Alle nødetatene er på stedet, og vi jobber med å få oversikt og evakuere beboere, opplyste operasjonsleder Kjetil Ringseth i Øst politidistrikt til NTB litt før klokka 6.
Oppfølging med intervju med øyenvitner 30.12. kl. 12:21:
– Det var bare å få på klærne og komme seg i sikkerhet
Reaksjoner på hendelsen 30.12. kl. 22:50:
1.000 mennesker er nå evakuert etter skredet i Ask i Gjerdrum kommune onsdag. Skredet er trolig det største kvikkleireskredet i nyere tid, ifølge NVE.
Hendelsen settes inn i en videre kontekst 5.1. kl. 12:05:
Flere i Midt-Troms bor på kvikkleire — se de kartlagte forekomstene her
Hendelsen kommenteres 13.1. kl. 12:42:
(Kronikk) Stort ansvar for kommunen og utbyggere
Sensasjonelt og konfliktdrevet innhold
Det fleste nyheter handler om sensasjonelle hendelser eller konflikter mellom personer, institusjoner og stater. Jo sterkere konflikt, dess høyere nyhetsverdi. Og jo mer sensasjonell en sak er, dess flere klikk får saken. Derfor forsvinner ofte viktige saker der de fleste er enige, i nyhetsflommen. Det samme skjer med hverdagshendelser som angår mange av oss. Slike saker er rett og slett for trivielle til å få oppmerksomhet.
Konflikter gjør nyheter interessante, men ikke for alle. Kanskje du er en av dem som føler at nyheter bare handler om krig og elendighet? Da er du ikke alene. I bacheloroppgaven Håpløse nyheter? – En analyse av unge voksnes møte med konstruktiv nyhetsjournalistikk i NRK (2020) undersøker Nora Kirkvold Sæter hvordan konfliktorientering og negative framstillinger kan føre til at flere unge bevisst unngår å følge med på nyhetene.
Det er viktig å få kunnskap om dramatiske hendelser og de store konfliktene i samfunnet. Men covid-19-pandemien har lært oss at i vanskelige tider trenger mennesker også nyheter som handler om løsninger og håp.
Kilder
Sæter, N.K. (2020). Håpløse nyheter?: En analyse av unge voksnes møte med konstruktiv nyhetsjournalistikk i NRK [Bacheloroppgave]. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Folkebladet (2021). Tema: Raset i Gjerdrum. Hentet 12. mars 2021 fra https://www.folkebladet.no/tema/Raset_i_Gjerdrum/