Hopp til innhold

Fagartikkel

Nyhetsjournalistikk

Formidling av nyheter er journalistikkens kjerneoppgave. De aller fleste som jobber med journalistikk i Norge, er derfor nyhetsjournalister. Nyheter er informasjon om noe som nettopp har hendt eller nettopp er blitt kjent.

LK20
En gutt med Downs syndrom og en kvinne leser nyheter i en avis. Foto.

Det er viktig for alle å få med seg informasjon om hva som skjer i verden.

Nyheter er ferskvare

Nyheter er informasjon om noe som nettopp har hendt eller nettopp er blitt kjent. Nyheter er dermed ferskvare som raskt går ut på dato. Gårsdagens nyheter er dårlig stoff.

Mediene konkurrerer om å være først ute med en nyhet. Stemningen i en nyhetsredaksjon er derfor hektisk. Radioprogrammer, TV-programmer og nettaviser sender først ut korte nyhetsbulletiner eller nyhetsmeldinger, som senere blir utvidet med flere detaljer, og etter hvert også med bakgrunnsstoff som kan forklare det som har skjedd.

Nyhetsredaksjonen

En nyhetsredaksjonen består av journalister, vaktsjef, fotografer og de som redigerer nyhetssaker på desken. Redaksjonen ledes vanligvis av en nyhetsredaktør. Det er redaktøren som er ansvarlig for det som går på lufta eller i trykken.

I denne videoen møter du nyhetsredaktøren i Bergensavisen.

Vaktsjefen jobber tett sammen med redaktørene med å bestemme hvilke saker redaksjonen skal jobbe med, ut fra hvordan dagens nyhetsbilde ser ut. Han eller hun fordeler arbeidet mellom de journalistene og fotografene som er på jobb.

I denne videoen møter du vaktsjefen i NRK Hordaland. Videointervjuet er noen år gammelt.

Det er nyhetsjournalisten som er ansvarlig for selve nyhetsfortellingen. Journalisten leser seg opp på saker, oppsøker hendelser og snakker med ulike kilder. I etterkant gir journalisten nyhetsfortellingen en form som gjør den interessant for mottakerne.

Elizabeth Huanca Vold jobber som nyhetsjournalist i redaksjonen på TV Haugaland. En slik jobb passer for den som er nysgjerrig og liker å holde et høyt tempo.

Korrespondenter og nyhetsbyråer

De store mediehusene har korrespondenter rundt om i landet, og noen også i utlandet, som raskt kan forflytte seg til dit hendelsen pågår, og rapportere direkte ut fra det de selv ser og hører.

I videoklippet nedenfor fra NRK Skole rapporterer korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen direkte fra konfrontasjonene på Taksimplassen i Istanbul den 3. juni 2013. Mange folk har samlet seg på plassen og bygd barrikader som en protest mot president Erdoğans innskrenkning av ytringsfriheten i Tyrkia.

Mindre mediehus må nøye seg med å gjengi meldinger fra nyhetsbyråer. Norsk Telegrambyrå (NTB) er det ledende nyhetsbyrået i Norge. Men norske medier abonnerer også på nyheter fra internasjonale nyhetsbyråer, som britiske Reuters og amerikanske Associated Press.

Kjennetegn ved nyhetsjournalistikk

Nyhetsmeldinger er refererende journalistikk. Journalisten forteller hva som har skjedd, hvor det skjedde, og hvem som har vært involvert i det som skjedde.

Men dersom saken er stor nok, vil journalisten i neste omgang hente inn reaksjoner på det som har skjedd, fra øyenvitner og ansvarlige myndigheter, kanskje i form av en reportasje, og forsøker å sette det som skjedde, inn i en sammenheng som gir hendelsen en mer allmenn betydning.

En bil med nødlysene på står på kanten av et jordras. Flere hus er tatt av raset. Foto.

En enslig bil forlatt på raskanten viser hvor raskt leirraset på Gjerdrum skjedde natt til 30. desember 2020, og hvor dramatisk hendelsen var for de involverte.

Eksempel: Nyhetsdekning av leirraset på Gjerdrum 30.12.2020

Overskriftene er hentet fra nettavisa Folkebladet, som gis ut på Finnsnes i Troms.

Nyhetsmelding 30.12. kl. 07:44:

Mellom 150 og 200 er evakuerte etter raset i Gjerdrum Mellom 150 og 200 personer er evakuert etter at et stort jord- og leirskred i Ask på Gjerdrum i Viken. Flere hus er tatt av skredet.

– Raset har gått i et boligområde, og det er på det rene at hus er tatt av raset. Alle nødetatene er på stedet, og vi jobber med å få oversikt og evakuere beboere, opplyste operasjonsleder Kjetil Ringseth i Øst politidistrikt til NTB litt før klokka 6.

Oppfølging med intervju med øyenvitner 30.12. kl. 12:21:

– Det var bare å få på klærne og komme seg i sikkerhet

Reaksjoner på hendelsen 30.12. kl. 22:50:

1.000 mennesker er nå evakuert etter skredet i Ask i Gjerdrum kommune onsdag. Skredet er trolig det største kvikkleireskredet i nyere tid, ifølge NVE.

Hendelsen settes inn i en videre kontekst 5.1. kl. 12:05:

Flere i Midt-Troms bor på kvikkleire — se de kartlagte forekomstene her

Hendelsen kommenteres 13.1. kl. 12:42:

(Kronikk) Stort ansvar for kommunen og utbyggere

Sensasjonelt og konfliktdrevet innhold

Det fleste nyheter handler om sensasjonelle hendelser eller konflikter mellom personer, institusjoner og stater. Jo sterkere konflikt, dess høyere nyhetsverdi. Og jo mer sensasjonell en sak er, dess flere klikk får saken. Derfor forsvinner ofte viktige saker der de fleste er enige, i nyhetsflommen. Det samme skjer med hverdagshendelser som angår mange av oss. Slike saker er rett og slett for trivielle til å få oppmerksomhet.

Konflikter gjør nyheter interessante, men ikke for alle. Kanskje du er en av dem som føler at nyheter bare handler om krig og elendighet? Da er du ikke alene. I bacheloroppgaven Håpløse nyheter? – En analyse av unge voksnes møte med konstruktiv nyhetsjournalistikk i NRK (2020) undersøker Nora Kirkvold Sæter hvordan konfliktorientering og negative framstillinger kan føre til at flere unge bevisst unngår å følge med på nyhetene.

Det er viktig å få kunnskap om dramatiske hendelser og de store konfliktene i samfunnet. Men covid-19-pandemien har lært oss at i vanskelige tider trenger mennesker også nyheter som handler om løsninger og håp.

Kilder

Sæter, N.K. (2020). Håpløse nyheter?: En analyse av unge voksnes møte med konstruktiv nyhetsjournalistikk i NRK [Bacheloroppgave]. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Folkebladet (2021). Tema: Raset i Gjerdrum. Hentet 12. mars 2021 fra https://www.folkebladet.no/tema/Raset_i_Gjerdrum/


Sist oppdatert 12.03.2021
Skrevet av Ragna Marie Tørdal

Læringsressurser

Slik jobber en journalist

Læringssti

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Kildemateriale