Å starte arbeidet med en brødtekst

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Shutterstock, NTB scanpix

Som journalist er det din jobb å vinkle saken, slik at den blir interessant, men også å spisse vinklingen. Dette er en helt sentral del av jobben fordi det handler om å gjøre en sak spennende for leserne. Og det klarer du ikke uten en tydelig og spisset vinkling.

Se gjennom materialet ditt. Hva er mest spennende og interessant her? Er vinklingen du valgte i planleggingsfasen, fortsatt relevant, eller skal du velge en annen vinkling?

Uansett skal du på dette stadiet spisse vinklingen din. Det betyr at du plukker ut det aller, aller viktigste og fokuserer bare på dette.

For å forstå bedre hva dette dreier seg om, kan du se for deg at du tømmer en colaflaske i en kjele og setter den på koking. Etter en stund vil alt vannet fordampe, og du sitter igjen med en svart sukkergugge, slik som i dette humorinnslaget på YouTube: What Will Happen If You Boil Coke? Å spisse vinklingen er som å koke vannet ut av colaen. Du fjerner alt som det er mulig å fjerne, og sitter igjen med essensen.

I arbeidet med vinkling og spissing fjerner du alt som er overflødig og uinteressant, til du sitter igjen med det som er essensen: det helt konkrete saken handler om, bygd med sitater og fakta.

Hvis vi tenker at tittel og ingress er en slags eske, kan vi tenke at brødteksten er innholdet. Esken skal si noe om innholdet, men også være pent designet og lokke folk til seg. Likevel er det tross alt innholdet i esken som er det viktigste.

Det første avsnittet i brødteksten kan du derfor tenke på som en forlengelse av, eller en kommentar til, ingressen – som om du tilfører ingressen noe ekstra, noe mer innholdsrikt.

Begynne med sitat

Det er mange gode grunner til å begynne brødteksten med et sitat. Det skaper variasjon i artikkelen din, du får introdusert kildene dine tidlig, og du får fram kildenes meninger med kildenes egne ord.

I NRK-saken – Det er ganske brutal vold (2017) er dette gjort slik:

– Alle skal være alfahann. Alle vil være den største og skumleste. Den som har mest respekt, forteller en 16-åring til NRK.

Her ser vi at brødteksten bygger videre på tittel og ingress og gir oss litt mer informasjon enn det vi har fått så langt. Vi får også en ny kilde – en 16-åring.

Grunnen til at det brukes en 16-åring så tidlig i teksten, og ikke en ekspert, er at det er vanlig i journalistikken å trekke fram personer som har personlige opplevelser med det saken handler om. Dette er gjort for å gjøre stoffet lettere tilgjengelig for leserne ved å ha med noen leserne kan identifisere seg med – et «vanlig» menneske.

Så dersom du har en kilde som har opplevd noe som er relevant for saken, kan brødteksten godt starte med sitater fra denne kilden. Men pass på to ting:

1. Kom med noe nytt, ikke bare gjenta det tittel og ingress allerede har fortalt.
2. Hold deg strengt til den spissende vinklingen.

Betyr dette at du alltid skal starte brødteksten med et sitat? Slettes ikke.

Begynne med fakta

I saker som er litt kompliserte, og som det trengs mye faktakunnskap for å forstå, passer det bedre at brødteksten fokuserer på å fortelle fakta, heller enn at man begynner med et sitat.

Et eksempel på dette finner vi i denne artikkelen fra NRK (2017): Cicero: Regjeringen driver med tallmagi.

Her ser vi at brødteksten fokuserer på å gjengi fakta, ikke på å få fram erfaringer eller meninger i form av sitater:

Meldingen klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) la frem i dag gjelder tiltak i den sektoren som ikke er kvotepliktig: transport, landbruk, avfall, bygg. Han sier at Norge må kutte 30 millioner tonn innen 2030. To tredeler av dette skal tas i Norge, sier han.

Dette kan kanskje oppleves som litt tørt, men vi må huske at journalistikk ikke først og fremst skal være underholdende, og at de litt tunge sakene er like viktige som de litt lettere sakene. I tunge saker må du likevel tenke på å gjøre faktaene lesbare.