Kildevern - Medie- og informasjonskunnskap 1 - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Kildevern

Vær Varsom-plakaten, strafferettsloven og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen har alle retningslinjer for vern av kilder.

Å verne kilden mot represalier

I følge Vær Varsom-plakaten skal kilder som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.

3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.

3.6. Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående.

Hensikten med kildevern er ikke at påstander kan bli stående uimotsagt, men at allmennheten på den måten kan få kjennskap til viktig informasjon som kilden ellers ikke ville våge å stå fram med. Rett til å verne kilder er derfor nedfelt blant annet i den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 10.

Under cover-journalistikk

Av og til velger en journalist å opptre anonymt. Når en journalist opptrer under falsk identitet, kalles det wallraffing eller undercover-journalistikk. Denne formen for journalistikk brukes for å avdekke kriminalitet, eller for å gi innsikt i et lukket miljø. Vær Varsom-plakaten har regler for når en slik metode kan brukes.

3.10. Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.

Å verne kilden mot seg selv

Det finnes personer som ikke har nok dømmekraft til selv å vurdere hvordan de opptrer i møte med medier, og hvilke konsekvenser det de sier og gjør kan få. Dette gjelder spesielt barn, rusede personer og personer med svekket mental helse. I slike tilfeller har journalisten et ansvar for å verne kilden mot seg selv.

3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

Skrevet av Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 14.02.2018