Vi lever i en filterboble

Du har kanskje opplevd at du har googlet et bestemt produkt, og dagen etter dukker en annonse for akkurat dette produktet opp når du går inn på en nettavis eller i profilen din i sosiale medier. Tilfeldig? Neppe!

Nettbaserte mediebedrifter skreddersyr tjenestene sine for å tilpasse dem til ulike brukergrupper. Tilpassingen er basert på informasjon de har samlet inn om brukernes preferanser. Det gjelder både kommersielle tjenester, nyhetstjenester og søketjenester.

Men én ting er å samle informasjonen for å selge en vare. Det er noe helt annet når denne informasjonen brukes for å styre informasjonstilgangen vår. Stadig færre henter informasjon fra tradisjonelle nyhetskanaler som TV, radio og papiraviser. I dag mottar vi i økende grad nyheter via digitale plattformer som PC, mobil og nettbrett.

Ifølge internettaktivisten Eli Pariser har Google siden 2009 skreddersydd søketreffene våre ut fra det algoritmen deres tror er det beste søkeresultatet for oss. Den informasjonen vi får, er derfor tilpasset det Google allerede vet om våre interesser og meningsfeller. Det samme skjer i sosiale medier.

Vi beveger oss mot en verden der internett viser oss det tjenestene tror vi ønsker å se, men ikke nødvendigvis det vi trenger å se, ifølge Eli Pariser. Han mener at alle disse filtrene til sammen, alle disse algoritmene, gir oss det han kaller for en filterboble, vårt eget begrensede informasjonsunivers. Problemet er at vi ikke selv bestemmer hva vi vil ha av informasjon, og at vi ikke vet hva som blir filtrert bort.

Se Eli Pariser snakke om filterbobler på Youtube

Det heter seg at det ikke finnes gratis lunsj. Kostnaden ved gratistjenester som Google og Facebook er at den informasjonen vi gir fra oss, isolerer oss som konsumenter. Algoritmene blir de nye portvaktene for informasjon. De erstatter tradisjonelle portvakter som redaktører og journalister, som tross alt er identifiserbare personer.

Begrepet ekkokammer blir brukt om en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom gjentatt kommunikasjon innenfor en avgrenset gruppe. En effekt av dette kan være sterkere polarisering mellom ulike samfunnsgrupper. Spesielt gjelder dette i grupper som holdes sammen av felles moralske, religiøse eller ideologiske forestillinger.

I et demokrati er vi avhengige av at mange stemmer med ulike meninger deltar i den offentlige debatten og brynes mot hverandre. Demokrati handler jo om folkestyre. Men en omfattende finsk studie^[1] av twittermeldinger i 2018 viser at brukere i stor grad blir eksponert for politiske ytringer de er enige i, og at dette utfordrer demokratiet.

En undersøkelse^[2] fra 2017 publisert av Institutt for samfunnsforskning viser at nordmenn heller ikke nødvendigvis endrer standpunkter etter å ha deltatt i debatter med folk som har helt motsatte meninger. Tvert imot kan det hende at slike debatter oppleves som en skyttergravskrig som styrker oppfatningene vi har fra før.

Propaganda og falske nyheter spres og bekreftes

I USA har vi sett en utvikling der stadig mer av den offentlige samtalen foregår i ekkokamre der annerledes tenkende blir definert som «fiender». I valgkampen bruker presidentkandidatene tida på å spre mest mulig dritt om politiske motstandere i forumer der de møter svorne tilhengere, heller enn å forsøke å overbevise opposisjonen. Noen slike tendenser har vi også sett i Norge.

I forbindelse med valg eller viktige beslutninger ser vi stadig eksempler på at falske nyheter og desinformasjon spres ukritisk i ekkokamre i sosiale medier. I USA er det også slik at ulike grupper i befolkningen kun forholder seg til radio- og TV-kanaler som støtter opp under meningene deres.

På nettstedet Tenk, som er et opplæringstilbud i regi av faktisk.no, kan du se et intervju med amerikanske velgere om hvordan de forholder seg til informasjon fra mediene i forbindelse med valget i USA i 2020: Polarization in the US

Viktige begreper i denne fagartikkelen

• algoritme
• filterboble
• ekkokammer
• portvakt