Mediekommentar av Sven Egil Omdal
Den gamle avisen har vært i hardt vær før. Filmen « The Post», som ble nominert til Oscar for 2017, viser hvordan den daværende utgiveren, Katharine Graham, valgte å publisere en hemmelig rapport om Vietnamkrigen, til tross for at president Nixon truet med å knekke avisen både juridisk og økonomisk. Filmen slutter med innbruddet i det demokratiske partiets kontor i Watergate-bygningen, som førte til Nixons fall. The Washington Post spilte en sentral rolle i avsløringen også av Watergate-skandalen.
Nå er det en ny president som truer, og faren er minst like stor. I påsken tvitret Donald Trump at «the fake Washington Post» bør registrere seg som lobbyister for Amazon. Landets mektigste mann ba en gammel og modig avis underkaste seg et annet lovverk enn den amerikanske grunnlovens vide beskyttelse av pressefriheten. Oppfordringen var tatt rett ut av læreboken for vordende autokrater.
Trump fører en stadig hardere krig mot Amazon. Angrepene følger et mønster. De kommer som regel like etter at The Washington Post har brakt en ny artikkel som avslører hvor uskikket presidenten er. Amazon og The Washington Post har samme eier, men ellers er det ikke noen kontakt mellom selskapene.
I fjor høst opprettet USA et fond som skal hjelpe ungarske medier å stå imot presset fra det stadig mer autoritære regimet til statsminister Victor Orbán. Det er all grunn til å være dypt bekymret for pressefriheten både i Ungarn, Polen og flere av landene i EU, men det virker pussig at USA ikke heller bruker pengene hjemme. Der har tross alt landets øverste leder utropt de viktigste mediene til folkefiender, og landet har falt til 43. plass på World Press Freedom Index (Norge er nummer én).
I trumpokratiet er enhver nyhet som er ubehagelig for Lederen, en falsk nyhet – uansett hvor sann og veldokumentert den måtte være. David Frum, tidligere taleskriver for president George W. Bush, beskriver i boken «Trumpocracy» hvordan Donald Trump ikke bare hisser sine tilhengere til å hetse reporterne som dekker møtene hans, men også går til økonomisk krig mot eierne, stenger kritiske journalister ute fra pressebriefinger og sjikanerer dem offentlig – ikke minst via Twitter.
Ifølge læreboken for autokrater er det imidlertid ikke nok å underminere troverdigheten til den kritiske pressen, forlange at den registrerer seg og straffe den med økonomiske sanksjoner, minst like viktig er det å utvikle systemlojale og ukritiske medier.
Like før påske leste nyhetsankere i nærmere 200 lokale tv-stasjoner over hele USA fra samme manuskript en advarsel mot «den urovekkende utbredelsen av uansvarlige, ensidige nyhetssaker som forpester landet vårt». Teksten, som ethvert propagandaministerium ville vært stolt av, var skrevet av den sentrale ledelsen i Sinclair Broadcast Group, USAs største eier av lokale medier. På samme måte som Fox News er blitt Trumps nasjonale kringkaster, vinkler de mange lokale stasjonene til Sinclair nyhetssendingene og kommentarene i tråd med presidentens verdensbilde.
Meldingen om at alle som søker visum til USA, 15 millioner mennesker i året, heretter må oppgi alle konti de har hatt på sosiale medier de siste fem årene, er en del av det samme bildet. I trumpokratiet følger de med på hva du sier og skriver, og straffer deg for visse typer ytringer. En norsk journalist ble for ikke lenge siden spurt av grensepolitiet i New York om hun var kommet «for å skrive noe stygt om presidenten vår». Hun tok ikke sjansen på å svare ja.
The Washington Post klarte seg uten noe motto i 140 år. I februar 2017, mindre enn en måned etter at Donald Trump ble innsatt som president, sto det en dag «Democracy Dies in Darkness» under det stolte avishodet. Det har definitivt ikke lysnet siden.