Ytringsfrihet og frie medier

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Cornelius Poppe

Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet. Du kan bestemme selv hvordan du vil bruke ytringsfriheten din. Du kan velge å ytre deg, eller du kan velge å la være å ytre deg.

Hva betyr ytringsfrihet i praksis? Jo, det betyr at dersom du for eksempel er misfornøyd med statsministeren og regjeringen, så kan du kunne si det høyt, skrive om det i aviser og på nettet og gå i demonstrasjonstog, uten å risikere å bli satt i fengsel for det.

Du kan også formidle synspunktene dine i muntlige samtaler på skolen, gjennom debattinnlegg i lokalavisa eller når du poster et innlegg eller deltar i diskusjoner på sosiale medier. En ytring er mer enn bare et skriftlig innlegg eller en muntlig uttalelse. Et fotografi, en musikktekst eller valg av filter over profilbilder i sosiale medier kan være andre måter å uttrykke meninger på.

Ytringsfrihet er en forutsetning for et demokrati. Den blir også regnet for å være en sentral menneskerett. I Norge ble ytringsfriheten lovfestet 17. mai 1814, og den står beskrevet i Grunnloven §100:

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Ytringsfriheten er en av de verdiene vi feirer på 17. mai, den er en forutsetning for at demokratiet vårt skal fungere. Innbyggerne i Norge har rett til å få informasjon om hva som skjer i samfunnet, og alle har rett til å komme med sine synspunkter.

Informasjonsfrihet

Mediene har som oppdrag å ivareta det offentlige ordskiftet. Nyhetsmediene har et spesielt ansvar for å informere om det som skjer og for å stille kritiske spørsmål til dem som har makt.

Ytringsfriheten slik den er lovfestet i Norge handler ikke bare om retten til å gi uttrykk for egne meninger, den handler også om informasjonsfrihet. Informasjonsfrihet betyr at vi har frihet til å søke ulike typer informasjon og motta andres ytringer. Vi har rett til å holde oss informert om viktige spørsmål i samfunnet og til å kunne være kritisk.

Pressefrihet og medienes samfunnsoppdrag

Sentralt i ytringsfriheten er pressefriheten til journalister og redaktører. Ytringsfriheten sikrer pressefriheten fordi den gir pressen en grunnlovsfestet rett til drive med informasjon, kritikk og debatt.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Terje Bendiksby

Mediene har en sentral samfunnsrolle. Nyhetsmediene skal formidle informasjon som gjør at folk kan delta i samfunnsdebatten og ta bevisste valg, dette er en viktig del av det vi kaller for pressens ellermedienes samfunnsoppdrag.

Skal vi ta aktivt del i samfunnet og delta i den offentlige debatten, er vi altså avhengige av ytringsfriheten og pressefriheten til mediene. På samme måte kan vi si at pressen også sikrer ytringsfriheten ved å være en arena for debatt, selv om flere debatter har flyttet seg over i sosiale medier de siste årene.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Shutterstock, NTB scanpix

Selv om prinsippet om ytringsfrihet gjelder i de fleste demokratiske stater, varierer graden av ytringsfrihet fra land til land. Omkring halvparten av verdens befolkning lever i samfunn med ingen eller sterkt begrenset ytringsfrihet.

Det finnes flere land i verden der journalister blir fengslet og torturert for å drive med kritisk journalistikk. I land med totalitære regimer er sensur eller offentlig forhåndskontroll av ytringer en viktig del av systemet. Sensur betyr at offentlige myndigheter setter grenser for hva det er lov til å publisere og spre offentlig.

Grunnloven. 1814. Kongeriket Norges Grunnlov (LOV-1814-05-17). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17