Inntektskilder og støtteordninger

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Hege Røyert

Inntekter fra abonnement og løssalg

For papiravisene er salget (opplag) en viktig inntektskilde, enten via abonnement eller via løssalg. Det gjelder spesielt for riksdekkende aviser som Aftenposten, VG og Dagbladet. Inntektene fra abonnement og løssalg har falt kraftig siden toppåret 2002.

Mange nettaviser har betalingsmurer som gjør at bare abonnenter får tilgang til å lese innholdet i sakene som publiseres. Andre nettaviser tar kun betalt for artikler de tror er svært attraktive for leserne. De siste årene har inntekter fra heldigitale abonnementer i avisene steget. Ikke minst bidro koronapandemien en del til dette

Inntekter fra produktsalg og ikke-journalistiske tjenester

Kommersielle TV-kanaler tjener penger på salg av produkter. Det gjelder hovedsakelig salg av kanalpakker (f.eks. fotballpakker) og ulike strømmetjenester.

Noen mediehus tjener også penger på ikke-journalistiske tjenester. For eksempel tjener mediehuset Schibsted svært godt på Finn.no, en norsk markedsplass på nett som formidler ulike typer annonser og tjenester for privatpersoner og bedrifter. VG får gode inntekter fra redaksjonelle tjenester som Vektklubben.

Reklameinntekter

For både lokale og nasjonale kommersielle kringkastere er reklame den viktigste inntektskilden. Fram til 2015 var reklame også den viktigste inntektskilden for avisene. De siste tallene fra Medietilsynet viser imidlertid at for både TV og radio, papiraviser og nettaviser går inntektene fra reklame nedover. Papiravisene har tapt mest.

Tapet av reklameinntekter, sammen med mangelen på gode betalingsløsninger i nettavisene, er noe av grunnen til at det har vært økonomisk vanskelige tider i avisbransjen i lengre tid. Dette har særlig rammet journalistikken. Mange avisjournalister har mistet jobben som en følge av at eierne må spare penger. Men de siste årene har lønnsomheten vært stabil, og fallet i driftsinntekter har stoppet opp. Det kommer som følge av bedre betalingsløsninger på nett og større betalingsvilje i befolkningen for slike tjenester.

Noe av grunnen til at medienes reklameinntekter synker, er at avisene ikke er like attraktive annonsesteder som de en gang var. I dag har store digitale aktører som Facebook og Google tatt over mye av markedet, og i 2018 hadde disse to høyere reklameinntekter fra det norske markedet enn det avisene hadde. Grunnen er at disse blant annet kan sikre at annonsen når riktig målgruppe, i langt større grad enn det avisene noen gang har kunnet love.

På jakt etter nye inntektskilder

I økonomiske nedgangstider er mange mediehus opptatt av å finne nye måter å tjene penger på. Her er noen eksempler på forslag:

• innholdsmarkedsføring
• betalingsmurer for nettaviser
• kjøp av enkeltartikler i stedet for abonnement på hele avisen
• ikke-journalistiske og redaksjonelle tjenester (f.eks. Finn.no og Vektklubben.no)
• mer satsing kvalitetsinnhold som folk er villig til å betale for

NRK

NRK er i en særstilling når det gjelder inntjening. I 2020 ble NRK for første gang finansiert over statsbudsjettet. Den tidligere NRK-lisensen ble fjernet, og utgiftene dekkes nå over skatteseddelen. NRKs økonomiske ramme justeres årlig med pris- og lønnsveksten, minus et effektiviseringskrav på 0,5 prosent (for årene 2020–2022).

Statens overordnede ansvar på mediefeltet er å fremme ytringsfrihet og demokrati ved å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, i tråd med § 100 i Grunnloven. På slutten av 1960-tallet ble det innført statlig pressestøtte i Norge. Dette var en tid med mye avisdød, og hensikten var å redde mindre aviser som ellers ville gått dukken i konkurranse med store og pengesterke konkurrenter. Tiltakene var momsfritak og direkte produksjonstilskudd, og målet var å opprettholde mediemangfoldet.

Den opprinnelige pressestøtteordningen var tilpasset en mediesituasjon der papiravisene spilte en svært viktig rolle. Men mediebildet har endret seg siden den gang. Med flere radio- og TV-kanaler og nye, digitale medier har støtteordningene måttet bli endret.

For 2021 gjelder følgende støtteordninger:

• kompensasjon for tapte inntekter i forbindelse med covid-19-pandemien

• produksjonstilskudd

• innovasjons- og utviklingstilskudd

• støtte til medieforskning

• støtte til lokale lyd- og bildemedier

• støtte til samiske aviser

• distribusjonstilskudd til aviser i Finnmark

• støtte til etterutdanning

Medietilsynet forvalter de ulike støtteordningene.