Hopp til innhold

Fagstoff

Allmennkringkasting

En allmennkringkaster har som oppgave å formidle et bredt og mangfoldig tilbud av programmer og kultur til hele befolkningen. I Norge har vi i dag to allmennkringkastere: Den ene er kommersiell og reklamefinansiert. Den andre er statseid og finansiert med skattepenger.
Familie som lytter til radio på 1950-tallet. Foto.

Allmennkringkasting

Begrepet allmennkringkasting stammer fra det engelske begrepet public service broadcasting. Tanken bak allmennkringkasting er at tilgang til informasjon og underholdning er et gode som alle borgere i en stat har rett på. En allmennkringkaster må derfor være tilgjengelig over hele landet og ha et godt og variert programtilbud for alle lyttere og seere, uansett alder, bosted, interesser eller etnisk/kulturell tilhørighet.

Det statlige, ikke-kommersielle britiske kringkastingsselskapet BBC er verdens eldste allmennkringkaster. Allmennkringkasterne er fortsatt populære i mange europeiske land, spesielt i Norden, Storbritannia og Sentral-Europa.

Å være allmennkringkaster er et privilegium, fordi kringkasteren får senderett til alle deler av landet. Med den retten følger en plikt til å lage et innholdstilbud for hele befolkningen og til å produsere nyhets- og aktualitetsprogrammer.

Norske allmennkringkastere

I Norge er det Kulturdepartementet som bestemmer hvilke kringkastingsselskaper som får status som allmennkringkastere. Disse kringkasterne har et spesielt ansvar for å holde borgerne løpende orientert om det som skjer, både her hjemme og ute i verden. De nasjonale allmennkringkasterne har også ansvar for å hegne om norsk språk og kultur, og for å være en arena for samfunnsdebatt.

Kringkastingsloven regulerer hvem som har rett til å drive kringkasting i Norge, og hvordan virksomheten må innrettes. Fram til 1980-tallet var NRK den eneste allmennkringkasteren i Norge. Og fram til 2017 hadde vi allmennkringkasterne NRK, TV 2, Radio Norge og P4. Da ble FM-nettet, det analoge nasjonale sendenettet for radio, faset ut. Og myndighetene fant ut det ikke lenger var grunnlag for å dele ut konsesjoner for radio. I dag er det NRK og TV 2 som har et allmennkringkasteroppdrag.

Norsk rikskringkasting (NRK)

NRK er et statlig aksjeselskap der statsråden i Kulturdepartementet utgjør generalforsamlingen. Fra og med 1. januar 2020 finansieres NRK ved bevilgninger over statsbudsjettet og betales over skatteseddelen. NRK har ikke lov til å skaffe seg inntekter gjennom reklame, men det er tillatt å la sponsorer bidra ved større arrangementer.

Staten har formulert hvilke krav som stilles til NRK som statlig allmennkringkaster, i den såkalte "NRK-plakaten":

  • NRK skal understøtte og styrke demokratiet.

  • NRK skal være allment tilgjengelig.

  • NRK skal styrke norsk og samisk språk, og styrke norsk og samisk identitet og kultur.

  • NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping.

  • NRK skal fremme barns rett til ytringsfrihet og informasjon, og beskytte barn mot skadelige former for innhold.

  • NRKs allmennkringkastingstilbud skal være ikke-kommersielt.

  • NRK skal ha et attraktivt innholdstilbud på internett, mobil-TV o.a.

Logoen til TV 2. Foto.

TV 2

TV 2 er en kommersiell allmennkringkaster som har inngått en avtale med staten om å være allmennkringkaster på TV fra 2019 og ut 2023.

Ifølge avtalen har TV 2 forpliktet seg til å investere årlige beløp i nyheter, programmer for barn og unge samt norsk film- og TV-drama. Avtalen stiller også krav til TV 2s programvirksomhet. Blant annet skal

  • det tilbys programmer for både brede og smale grupper

  • norskspråklige programmer utgjøre minst 50 % av sendetida

  • begge de offisielle norske målformene benyttes

  • programtilbudet ha tematisk og sjangermessig bredde

Medietilsynet fører tilsyn med hvordan allmennkringkasterne oppfyller forpliktelsene sine.

Kilde

Medietilsynet (2021). Allmennkringkasting. Hentet fra https://www.medietilsynet.no/mediebildet/allmennkringkasting/#anchor_7013

CC BY-SASkrevet av Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 11.03.2021

Læringsressurser

Norsk mediepolitikk og medieøkonomi