TV3 var den første kommersielle nordiske aktøren på det norske TV-markedet. Nye TV-formater publikum ble gjort kjent med, var talkshow og såpeserier.
Kringkastingsmonopolet oppløses
I mai 1985 kom stortingsmeldingen "Om ny mediepolitikk", der Kulturdepartementet gjorde det klart at man tok sikte på å oppheve NRKs monopolstilling, og at det innen utløpet av forsøksperioden for nærkringkasting ville bli foreslått lovendringer som opphevet monopolet. Til gjengjeld ble NRK lovet en friere stilling enn tidligere i administrative og økonomiske saker. NRK ble en egen stiftelse fra 1987.
Les mer om forløperen til denne stortingsmeldingen
Slår en opp på artikkelen om Norsk rikskringkasting i førsteutgaven av Store norske leksikon fra 1980, avsluttes denne slik: "Lokal og regional bruk av radio og fjernsyn har fått betydelig omfang i mange land, og kringkastingsmønstrene er under omforming. Forslaget til ny kringkastingslov (1979) tar imidlertid ikke opp slike perspektiver, som sikkert vil prege norsk kringkastingsdebatt i 1980-årene."
Det er sjelden en leksikonartikkel avsluttes med profetier om framtida. Det spesielle ved denne formuleringen er dessuten at artikkelforfatteren heter Lars Roar Langslet, som skulle bli kulturminister i den rene Høyre-regjeringen Kåre Willoch dannet i 1981. Og det var han som på en pressekonferanse 16. desember samme år avviklet NRK-monopolet etter 48 år.
Nye lokalradiostasjoner på lufta
Ved en lovendring i 1971 hadde Stortinget gitt andre en begrenset adgang til å drive kringkastingsvirksomhet. Det var gitt elleve slike konsesjoner mellom 1975 og 1981, i hovedsak med begrenset varighet til student- og elevradioer. I 1981 ble det gitt 50 prøvekonsesjoner fram til 1984, fordelt på 10 frekvenser/sendere.
Allerede 17. desember var lærer og radioamatør Steinar Aabø på lufta med Mjøsradioen, som etter hvert skulle bli drevet av elever ved Hedmarktoppen folkehøgskole. Utover våren 1982 lot en rekke nærradioer høre fra seg. I februar ble Radio RV etablert i Trondheim, og i mars kom Radio Vest i Stavanger på lufta med elleve konsesjonærer, alt fra ulike misjonsselskaper til Rogaland idrettskrets. Rolf Pedersen, som drev Siddis Radio, var allerede godt kjent for sin piratradiovirksomhet og hadde i 1980 startet Norsk Nærradioforening med det formål å oppheve NRK-monopolet.
Kulturminister Lars Roar Langslet hadde i 1981 vært i sterk tvil om avisene skulle få adgang til å drive nærradio. Det ble til at kommersielle aktører ikke fikk slippe til. Ved den nye konsesjonsrunden fra 1984 til 1988 slapp imidlertid også avisene til, og antallet konsesjoner ble utvidet til 381, fordelt på 103 steder.
Mange steder i Norge vokste det opp små og store radiostasjoner, men de fikk ikke lov til å ha reklame i sendingene sine. Det gjorde at de hadde veldig vanskelig for å tjene penger nok til lønn og andre utgifter. I Dagsrevy-klippet ovenfor, som er fra 4. mars 1987, forklarer en de største nærradioene i Oslo, Radio Motor, hvorfor nesten alle nærradioene i Norge vil gå til aksjon påfølgende fredag. Da blir de ordinære sendingene stengt ned. I stedet for blir det publisert et krav om at en finansieringsordning for nærradioer må komme på plass. Nærradioforbundet mener at det er på tide at politikerne vedtar at nærradioene kan sende og ta seg betalt for radioreklame.
Ut fra erfaringene vedtok Stortinget lov om nærkringkasting 27. november 1987. Loven åpnet for reklamefinansiering – begrenset til seks minutter i timen. Radio Kvinesdal var først ute med lovlig radioreklame, men flere fulgte snart etter. Og det ble etablert en "riksdekkende" konkurrent i Radio Nettverk, som laget korte nyhetssendinger hver time som de sendte gjennom 30 forskjellige nærradiostasjoner mot å få 25 prosent av reklameinntektene deres. Lov om nærkringkasting ble opphevet fra 1994, da en ny lov om kringkasting trådte i kraft.
Et selvstendig P2 til Tyholt
NRK hadde fra 1. september 1984 styrket radiotilbudet sitt med en ny kanal, NRK P2. Mens NRK-ledelsen var opptatt av å samordne programtilbudene, var kulturministeren først og fremst opptatt av at det skulle skapes konkurranse også innad i NRK. Derfor ble den 59 år gamle pressemannen Arne Bonde høsten 1983 tilsatt som kanalsjef, og Trondheim ble valgt til kanalens hovedsete.
Les mer
Allerede i 1960 var spørsmålet om en andre radiokanal tatt opp med Telegrafstyret. Da Hans Jacob Ustvedt i 1962 overtok som kringkastingssjef, kom det mer entusiasme inn i planleggingen. Men likevel var det først da langtidsplanen for NRK 1975–85 ble behandlet av Stortinget, at det kom virkelig fart i sakene. Halfdan Hegtun, som hadde overtatt som programdirektør for radio etter Torolf Elster, så for seg at den nye kanalen først og fremst skulle bli en distriktskanal. I tid falt jo dette også sammen med utbyggingen av distriktskontorene. Bjartmar Gjerde hadde overtatt som kringkastingssjef i 1981, og han innstilte på at den nye kanalen skulle ha sitt hovedkontor i Oslo, og at den unge distriktssjefen i NRK Sørlandet, Tor Fuglevik, skulle bli kanalsjef. Kulturminister Lars Roar Langslet ville det imidlertid annerledes.
Satellitter og kabelselskaper
Også NRK Fjernsynet fikk en viss konkurranse på 1980-tallet. Dette var tiåret da store internasjonale aktører fikk øynene opp for de mulighetene som lå i moderne telekommunikasjon – dels ved at tradisjonelle industrikonsern begynte å investere i mediebransjen, og dels ved at store statlige aktører ble delprivatisert og utvidet virksomhetsområdet sitt.
TV3 var den første kommersielle nordiske aktøren på det norske TV-markedet. TV3 var lenge det største av Viasats fjernsynstilbud i Norge, som igjen var en del av det svenske Modern Times Group (MTG). MTG ble eid av Kinnevik-konsernet. Da TVNorge startet sine sendinger 5. desember 1988, var de det første helnorske nasjonale reklamefinansierte fjernsynstilbudet. Bak etableringen stod Hallvard Flatland, Ola Grønvold, Erik Rynning og Ola Steinsrud.
Les mer
Fra 1981 ble Sky Channel formidlet i norske kabelnett. Den australsk-britiske mediemogulen Rupert Murdoch overtok selskapet Satellite Television i 1983, og det fusjonerte i 1989 med British Satellite Broadcasting (BSkyB) med 16 000 ansatte. I 1987 kom Super Channel som var eid av ITV, et nettverk av kommersielle TV-kanaler i Storbritannia. Både Sky Channel og Super Channel hadde fått konsesjon til å bli distribuert gjennom norske kabelselskaper.
Da TV3 på tilsvarende måte ville starte norske sendinger sendt på satellitt fra Storbritannia og distribuert gjennom norske kabelselskaper, nektet kulturminister Hallvard Bakke først å gi kanalen konsesjon til å sende via kabel i Norge, fordi kanalen var reklamefinansiert. Janko Kabel-TV avviste at departementet hadde lovhjemmel til å nekte slik distribusjon, og Norsk Kabel-TV Forbund anket saken til Kongen i statsråd. Kanalen sendte sin åpningssending nyttårsaften 1987, og presset fra opinionen førte til at Bakke snudde og ga kanalen konsesjon i januar 1988.
Tekst-TV – den hemmelige vinneren
I februar 1983 startet NRK prøvesendinger med tekst-TV. Tilbudet var fra starten først og fremst tenkt mest for hørselshemmede, men seertallene vokste raskt. Det er all grunn til å karakterisere tekst-TV som det mest undervurderte av alle kringkastingstilbud.
At oppslutningen i Norge kom kjappere enn i resten av Europa, skyldtes nok delvis at vi hadde vært så trege med å innføre fargefjernsyn. De første sendingene i farger kom på NRK i 1972, og da nordmenn utover på 70-tallet skiftet ut svart-hvitt-apparatene sine, var tekst-TV-dekoderne blitt en naturlig del av innmaten til apparatene. Det hadde de ikke vært da resten av Europa skiftet til farge-TV. Ved 25-årsjubileet i 2008 ble tekst-TV digitalisert, og det var 2,4 millioner nordmenn (unike brukere) som hver uke benyttet seg av tilbudet.
Les mer
Til tross for at 20 prosent av befolkningen midt på 1980-tallet kunne motta satellittsendinger, og nærmere 40 prosent hadde tilgang til videospiller, så ikke situasjonen sett fra Marienlyst særlig bekymringsfull ut. Hovedbudskapet fra den nye fjernsynsdirektøren Tor Strand under Nordiske TV-dager i Bergen i 1988 var at oppslutningen om NRK Fjernsynet var relativt stabil. Statistisk Sentralbyrå hadde foretatt undersøkelser som viste at NRK ble foretrukket av 89 prosent av befolkningen. Og de brukte i snitt to og en halv time om dagen til å se på fjernsyn. Av denne tida gikk 4 prosent med til å se på satellittsendinger, 3 prosent til å se de to svenske kanalene og ytterligere 3 prosent til å se video. 90 prosent av tida foran TV-apparatet ble altså benyttet til å se på NRK, og antallet lisensbetalere nærmet seg raskt halvannen million.
Programtilbudet i NRK Fjernsynet
Hva var det så seerne fant verdt å se på? I en undersøkelse foretatt av Scan-Fact i 1984 svarte to tredeler av dem som hadde gjort seg opp en mening, at de ønsket å bli underholdt framfor å få vite eller lære noe.
En av Fjernsynsteatrets største suksesser kom i 1980 med serien Medmenneske bygget på Olav Duuns romaner, og med Espen Skjønberg i rollen som Didrik Dale.
Samme år viste Trond-Viggo Torgersen oss hvordan opplysning og underholdning kunne kombineres i 13 programmer om Kroppen, fulgt opp av samtaleprogrammer for voksne. I 1986 ble spørreprogrammet Kvitt eller dobbelt tatt opp igjen med sportsjournalisten Knut Bjørnsen som programleder.
På 1980-tallet kom de såkalte talkshowene. FreDan med Dan Børge Akerø fra Dagsrevyen ble en stor seermagnet fra 1986, som høsten 1987 endret navn til LørDan. Litt færre seere hadde Bokstavelig talt med Brikt Jensen som programleder, som ble lansert samme år. Vi kan ikke forlate fjernsynet på 1980-tallet uten å nevne den danske serien Matador, som alle lokale møtearrangører passet seg godt for ikke å konkurrere med.
Mange reagerte da NRK i mai 1983 begynte å sende den amerikanske såpeserien Dynastiet på onsdagskveldene. Kringkastingsrådet gikk så langt som til å be til NRKs ledelse om å stanse serien fordi den var "glatt og kynisk".
Eksempler på TV-programmer fra 1980-tallet:
Kilde
Enger, J. (2006). Hele landet på lufta. Historien om NRKs distriktskontorer. NRK Aktivum.