Hvordan forebygge mobbing?

"Partnerskap mot mobbing" er en forpliktende samarbeidsavtale mellom blant annet regjeringen, KS, Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for barnehager, skolen og SFO. Alle partene forplikter seg til å jobbe for en felles visjon om nulltoleranse for mobbing. Noen av de felles tiltakene som blir nevnt, er å spre kunnskap om mobbing og å heve kompetansen hos ansatte og ledere i barnehager, skoler og SFO.

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2017) sier at barnehagen har en samfunnsoppgave i å forebygge mobbing tidlig. Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold.

I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltoleranse for krenkelser, utestengning, mobbing, vold og trakassering. Dermed sikrer regjeringen at alle barn – uavhengig av hvilken barnehage de går i – får hjelp av voksne til å ta godt vare på hverandre.

Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utviklingen av problematferd som diskriminering og mobbing. Toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen. Personalet som rollemodeller skal bidra til at barna retter seg etter dette verdigrunnlaget, og de skal være tydelige og omsorgsfulle og dessuten skape et varmt og inkluderende sosialt miljø.

Rammeplanen for barnehagen og kunnskapsløftet fra 2020 fokuserer mye på blant annet trivsel for å forebygge mobbing. Når barn og unge trives i barnehagen og på skolen, fremmes læring og utvikling. For å få til dette må de ansatte utvikle barn og unges sosiale kompetanse. Sosial kompetanse blir utviklet i et fellesskap og i samhandling med andre. Gjennom et slikt samspill utvikler barn sosiale ferdigheter som empati, samarbeid, selvhevdelse, selvregulering og ansvarlighet.

I den nye rammeplanen for SFO (2021) blir det framhevet at SFO skal være et sted hvor barn opplever likeverd, sosial tilhørighet og sosialt fellesskap med andre. Dette forutsetter respekt for at alle er forskjellige og anerkjennelse av mangfold. Barn skal oppleve miljøet som trygt og godt.

Det finnes en rekke tiltaksprogram som skolene har brukt for å forebygge mobbing. De mest kjente i Norge er Olweusprogrammet mot mobbing, Zero, SAFs program mot mobbing og Steg for Steg. Forskning viser at tiltaksprogram reduserte omfanget av mobbing betraktelig, og at virkningene er større dess lenger tiltaksprogrammene har vart.

Slike tiltak har også hatt positiv effekt på annen antisosial atferd som for eksempel hærverk, tyveri og skulk, og de har ført til økt trivsel og et bedre sosialt klima. Dette forteller oss at det er viktig å jobbe med å forebygge mobbing, og at det gir gode resultater for både mobbing og annen antisosial atferd.

Forebygging av mobbing er i stor grad et holdningsarbeid hvor både voksne og barn og unge må ta et felles tak. Flere av tiltaksprogrammene for skolen bruker film og rollespill som grunnlag for samtaler og har som hensikt å gjøre barna bevisste på hvordan de selv ville ha reagert i en ekte mobbesituasjon. Målet med holdningsarbeidet er at flere tør å stå imot utøverens makt i situasjonen ved å vise at dette ønsker de ikke å være med på.

Dette er noe som krever mot av barna, og de vil trenge mye støtte og mange positive bekreftelser på de positive sosiale handlingene de gjør, for å føle seg trygge på dette. For eksempel kan vi støtte barna ved å si: "Så fint at du sa ifra, Petter, da du så at det Nils gjorde, ikke var bra." Eller: "Så fint at dere leker sammen, alle fire." Når barna får slike godkjennende tilbakemeldinger på de positive handlingene de gjør, kjenner de seg trygge og sterkere, og de lærer seg at det er slik det skal være.

Det er vi voksne som jobber med barn og unge, som legger grunnlaget for et godt sosialt miljø. Vi er viktige rollemodeller og bidragsytere for at barna skal få positive sosiale holdninger, som blant annet inkludering, toleranse og respekt for hverandre og for det miljøet vi er en del av. En voksen som evner å sette grenser og er varm og tydelig, vil virke forebyggende mot mobbing og annen antisosial atferd. En slik voksen blir betraktet som sterk og vil derfor ha innflytelse på barnegruppa. Den voksne er sterk fordi hun eller han er tydelig, klarer å sette grenser og å gi omsorg, ser alle barna i gruppa og er rettferdig.

Denne væremåten setter da en standard for hvordan det skal være i det sosiale fellesskapet. Den voksne er selv et godt forbilde og viser hva som er rett og galt ved å positivt bekrefte og framheve det som er bra, og ved å sette tydelige grenser og gripe inn ved atferd som ikke er god. Det er en voksen som ser alle barna, anerkjenner og respekterer alle og viser at alle er betydningsfulle og like mye verdt.

Alle skoler er pålagt å ha egne handlingsplaner for hvordan de skal forebygge mobbing, for hvordan de skal avdekke om mobbing skjer, og for hvordan de jobber når mobbing har skjedd. Nå blir også barnehagene sterkt oppfordret til å jobbe for å forebygge mobbing, og det vil etter hvert bli stilt krav til at barnehagene skal utarbeide sine egne handlingsplaner.

En god del av skolenes handlingsplaner legger større vekt på hvordan skolen skal følge opp barn som har blitt utsatt for mobbing, enn hvilke tiltak skolen skal bruke for å forebygge og avdekke om mobbing skjer. Det er viktig at skolen tar for seg denne siste delen også, og at disse tiltakene er godt kjent blant de ansatte, slik at alle jobber mot samme mål og tar et felles tak i det forebyggende arbeidet.

Et afrikansk ordspråk sier: "Det kreves en hel landsby for å oppdra et barn." I dette ligger det at alle må stå for det samme, og at alle må følge opp. Vi voksne må stå for de samme verdiene, gripe inn når noe negativt skjer mellom barna, og løfte fram det positive som vi ønsker å forsterke.