Når vi på en eller annen måte ikke har det så bra, trenger vi ekstra omsorg fra de menneskene vi har rundt oss. Det gjelder også barn og unge som for eksempel er syke med feber, har brukket benet eller fjernet mandlene.
Nedsatt funksjonsevne
Barn og unge med nedsatt funksjonsevne trenger den samme omsorgen som andre jevnaldrende, samtidig som de kan trenge litt ekstra hjelp og støtte. Hva som trengs, er individuelt, og behovet kan endre seg fra en situasjon til en annen. Hvilket behov de har, vil også endre seg i takt med barnas utvikling.
Det er viktig at barn og unge med nedsatt funksjonsevne blir behandlet som andre på sin egen alder og samtidig får dekt sine spesielle omsorgsbehov. Mennesker med nedsatt funksjonsevne opplever av og til at de får for lite hjelp og omsorg, men de kan også oppleve at omsorgen blir for overveldende, at de som er satt til å hjelpe, gjør ting som de burde fått trene seg opp til å mestre på egen hånd.
Livskriser
Barn og unge som opplever kriser i livet, kan nok trenge profesjonell hjelp av fastlege, helsesøster, barne- og ungdomspsykiatri eller andre. Det er allikevel din plikt som barne- og ungdomsarbeider å stille opp som medmenneske og profesjonell omsorgsarbeider.
Det kan være mange årsaker til at barn og unge i perioder trenger ekstra omsorg og omtanke fra medmennesker rundt seg. Det kan være
når en av de nærmeste dør (for eksempel mor, far, besteforeldre eller søsken)
når noen av de nærmeste blir alvorlig syk
når barn og unge blir alvorlig syke (for eksempel får kreft, diabetes, astma eller epilepsi)
når foreldrene flytter fra hverandre
når barn og unge flytter til en ny plass
når barn og unge går gjennom traumatiske opplevelser
når foreldrene krangler mye
når barn og unge opplever mobbing, vold eller rasisme
når barn og unge nettopp har kommet til Norge fra et annet land
når barn og unge opplever omsorgssvikt
Barn og unge som opplever en slik krise i livet, kan i kortere eller lengre periode være borte fra barnehagen eller skolen. Disse barna kan ha mange tanker og bekymringer med seg, og vi må samarbeide med foreldrene og de andre voksne på arbeidsplassen for å kunne møte disse barna på en best mulig måte.
Det kan variere i hvor stor grad barn og unge som opplever kriser, vil ta imot omsorg også. De trenger tid til å bearbeide opplevelser, og som mennesker er vi forskjellige når det gjelder det å ta imot omsorg.
Utfordringer til deg
Hva er best for deg når du er syk?
Hva vil du gjøre hvis et av barna i barnehagen eller SFO blir sykt og får feber?
Hvordan vil du ta imot et barn som i lengre tid har vært borte fra praksisplassen din fordi moren har vært alvorlig syk?
Hvordan opplever du å ta imot omsorg fra andre mennesker? Er det forskjell på hvem som gir omsorgen?