Ulike former for omsorgssvikt

Verdens helseorganisasjon (WHO) skiller mellom ulike former for omsorgssvikt. De bruker begrepene fysisk mishandling, psykisk mishandling, seksuelle overgrep og generell omsorgssvikt. Det er viktig å være klar over at mange barn kan utsettes for flere former for omsorgssvikt samtidig. Derfor er det viktig at du er klar over at omsorgssvikt er en sammensatt problematikk.

Fysisk mishandling betyr tilsiktet bruk av fysisk makt som resulterer i fysiske skader. En person påfører barn og unge smerte, kroppslig skade eller sykdom. Mishandlingen kan ta form av slag, med eller uten bruk av gjenstand, spark, lugging, klyping, biting, kasting, brenning, skålding med mer. Fysisk avstraffelse brukt for å disiplinere og oppdra barn er også definert som mishandling.

Å være vitne til fysisk mishandling kan være like skadelig for barn som selv å bli utsatt for mishandlingen. Det er de samme reaksjonene som skjer i hjernen som ved direkte vold; kroppen går i beredskap, barna blir nervøse og redde, og det skapes et stress i kroppen som kan være veldig skadelig for dem.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer det som psykisk mishandling når omsorgspersoner gjentatte ganger sier eller gjør ting som skremmer, sårer eller ydmyker barnet eller får det til å føle seg verdiløst. Psykisk mishandling ødelegger for utvikling av et positivt selvbilde hos barn og unge. Mishandlingen kan komme til uttrykk i form av trusler, nedsettende utsagn om barnet, sårende kritikk, gjentatte forhør, kontroll og ignorering. Noen omsorgspersoner ødelegger med vilje materielle ting og kjæledyr som er viktig for barnet. Å avvise barnet enten fysisk eller følelsesmessig kommer også inn under denne kategorien.

Generell omsorgssvikt (også kalt vanskjøtsel) er den vanligste formen for omsorgssvikt og dreier seg om manglende evne eller vilje hos omsorgspersonene til å møte barn og unges livsviktige fysiologiske, psykiske, emosjonelle og/eller medisinske behov. En regner med at rundt 60 prosent av barn og unge som opplever omsorgssvikt, kommer inn under denne kategorien. Det har vist seg at en høy andel av tilfellene av generell omsorgssvikt skjer i familier hvor foreldrene selv har opplevd omsorgssvikt i oppveksten, hvor det er rus og psykiske lidelser, umodne og sosialt isolerte foreldre eller hvis foreldre lever under trusler.

Seksuelle overgrep handler om at barn og unge blir involvert i seksuell aktivitet som de utviklingsmessig ikke er i stand til å forstå og heller ikke kan gi samtykke til. Den seksuelle aktiviteten er i konflikt med kulturelle normer, og den som utfører overgrepet, gjør det for å dekke sitt eget behov.

All seksuell kontakt med barn under 16 år er forbudt etter norsk lov (straffelovens kapittel 26). Loven omfatter:

• seksuelt krenkende adferd. Dette omfatter å vise fram kroppen sin, kjønnsorganer eller bilder/pornografi.
• seksuell handling. Dette omfatter fysisk kontakt, som å berøre intime kroppsdeler, utenpå eller under klær.

• seksuell omgang. Dette omfatter fysisk kontakt og inntrengning i kroppens hulrom med fingre, gjenstander eller kjønnsorgan.

Med incest menes seksuell omgang mellom nære familiemedlemmer eller mellom en voksen i en foreldrerolle og et barn, en definisjon som også omfatter ste- og adoptivforeldre. Redd Barna skriver i en artikkel om vold og overgrep at de fleste seksuelle overgrepene mot barn og unge skjer uten bruk av tvang eller trussel. Personer med et forhold til barnet kan bruke relasjonen og barnets tillit til å få overgrepet til å framstå som en omsorgshandling, som kjærlighet eller noe som barnet selv ønsket.