Hopp til innhold

Fagartikkel

Konsekvenser av omsorgssvikt

Når et barn eller ungdom blir utsatt for omsorgssvikt, kan det ha konsekvenser på det tidspunktet det skjer, i tillegg til senere i livet. Forskning har vist at barn som har opplevd omsorgssvikt, har økt risiko for fysiske og psykiske utfordringer senere i livet.

LK20
En ung mann sitter på kanten av senga og støtter hodet i den ene hånda. Foto.

Konsekvenser av omsorgssvikt

Barn og unge har krav på omsorg og kjærlighet av sine foresatte. Allikevel vet vi at mange barn og unge ikke får den omsorgen og kjærlighet de har krav på. Omsorgssvikt i barndommen er vondt for barnet som opplever det, og det reduserer livskvaliteten til barnet, samtidig som det kan skape helseproblemer senere i livet. Omsorgssvikt kan forstyrre barns evne til å lære og evnen til å regulere følelser. Barn og unge kan oppleve vansker med å etablere trygge og gode relasjoner til de voksne i barnehagen eller på skolen/SFO, og i tillegg kan de ha vansker med å knytte seg til jevnaldrende.

Når du som barne- og ungdomsarbeider har grunn til å tro at et barn blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep, eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, skal du gi opplysninger om dette til barnevernet (opplysningsplikt). Taushetsplikten settes da til side.

Det å bli utsatt for omsorgssvikt kan gi både fysiske og psykiske skader. De fysiske skadene kan i mange situasjoner leges, men de psykiske skadene kan være livsvarige. Det er viktig å huske på at barn er forskjellig, og de reagerer også forskjellig på omsorgssvikt. Barn viser ofte flere og sammensatte skader/vansker ved omsorgssvikt. Har du mistanke om omsorgssvikt, er det viktig at du observerer hele barnet og noterer ned observasjonene dine.

Eksempler på konsekvenser

  • Fysiske skader og plager som muskelspenning, søvnproblemer, endret matlyst, fordøyelsesproblemer, svekket immunforsvar og uforklarlige smerter.
  • Mentale skader og plager som svekket arbeidsevne, hukommelsesvansker, feilaktig tenkning, konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer, lavt selvbilde, vansker med å løse problemer, flashbacks og svekket sansing.
  • Atferdsmessig kan barn og unge vise impulsivitet, høy aktivitet/rastløshet, lav aktivitet, falle tilbake i utviklingen (regrediere), ha seksualisert atferd og voldelig atferd.
  • Følelsesmessige reaksjoner kan være mistro/mistillit, tristhet, skyld, skam, sorg, aggresjon og humørsvingninger. Av den grunn kan det oppstå problemer i relasjoner med andre.

Hvilken betydning har omsorgssvikt i ulike aldre?

Det er viktig å være bevisst på at alder, utviklingstrinn og modenhetsnivå spiller inn på hvilken betydning omsorgssvikten har for barnet i situasjonen og for senere tid.

Barnehagebarn

De små barna er mest sårbare for vold og overgrep (første 1000 dager). Dette betyr at den mulige skaden er størst dersom volden inntreffer i løpet av barnets tre første leveår. Barn kan da få forstyrrelser i utviklingen av grunnleggende ferdigheter innenfor det kognitive, fysisk/motorisk, tanke og språk, samt evnen til å knytte seg til andre mennesker. Vi vet at de minste barna ikke har utviklet evnen til å regulere seg selv, og når de da utsettes for overgrep, kan det hemme eller forsinke utviklingen av reguleringsferdigheter.

Barn i barneskolen

Dersom vold, seksuelle overgrep eller annen form for omsorgssvikt skjer mens barnet går på barneskolen, kan det forstyrre funksjonen i dagliglivet. Det vil da arte seg slik at barna mister evner og ferdigheter de allerede har etablert. De kan falle tilbake til tidligere utviklingstrinn. Dette kan være i form av infantilt (barnslig) språk, væremåte og atferd, eller de kan begynne å tisse og bæsje på seg igjen. Den videre utviklingen kan også forsinkes.

Barn kan også utvikle skolefaglige problemer fordi de har konsentrasjonsproblemer i timene. Dette kan gi svikt i den kognitive utviklingen. Barn kan også få problemer med å holde på venner og å få nye venner, og de kan komme i konflikter med de voksne. Vi kaller det relasjonelle problemer. Dette har ofte sammenheng med at barna ikke klarer å regulere seg i situasjoner, og de viser da en krevende og utfordrende reaksjon.

Ungdommer

For ungdommer som opplever vold, seksuelle overgrep eller annen omsorgssvikt, kan problemene vise seg som dårlige prestasjoner, høyt fravær fra skolen, deltakelse i negative miljøer og etter hvert også rusproblemer. Det er økt sannsynlighet for å utvikle psykiske helseproblemer, slik som angstlidelser, depresjon, problemer knyttet til spising/mat, selvskading og selvmordstanker.

Ofte kan ungdommene få skolefaglige problemer på grunn av konsentrasjonsvansker. For noen kan det bli vanskelig å regulere følelsene sine, og de kommer da lett i konflikt med andre. Det blir på mange måter en ond sirkel som er vanskelig for de unge å komme ut av uten god hjelp og støtte. Dersom de ikke får riktig hjelp og støtte, fortsetter problemene inn i voksenlivet.

Hva gjør du?

Du som barne- og ungdomsarbeider skal utøve god og alderstilpasset omsorg. Det betyr at du er bevisst på omsorgshandlingene dine, og at du er til stede med varme og kjærlighet. Barn og unge skal bli sett, hørt, anerkjent og respektert. Vi skal ta følelsene og tankene deres på alvor. Våg å snakk om det vonde, still spørsmål og vær der for barn og unge.

Det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig.

Tre ungdommer som holder rundt hverandre. Den unge gutten i midten smiler mot kamera. Foto.

Resiliens

Selv om mange barn og unge kan få store og alvorlige problemer knyttet til vold, seksuelle overgrep og generell omsorgssvikt, er det også mange som ikke får store helseproblemer senere i livet. Når vi bruker begrepet resiliens (motstandsdyktighet) i denne sammenhengen, handler det om barn og unge som klarer seg og fungerer godt nok til tross for en vanskelig barndom. Det handler om barnets aktive handling og mestring av vanskelige livsforhold. Med andre ord tilpasser de seg vanskelige situasjoner eller forhold.

Hvilke barn er resiliente?

To amerikanske psykologer, Emmy Werner og Ruth Smith, startet et forskningsarbeid på slutten av 1980-tallet. Resultatet brukes i dag når en forsker rundt temaet omsorgssvikt. Werner og Smith stilte følgende spørsmål i sin forskning: Hvem er dette barnet som fungerer godt og lever godt, på tross av å ha opplevd kronisk motstand?

Resultatet beskrev de i tre forhold:

  1. De hadde positive personlige egenskaper, normal intelligens, kom lett i positiv kontakt med andre og fikk positive reaksjoner fra omgivelsene på det de mestret.
  2. De klarte å knytte gode og sterke følelsesmessige bånd til andre voksne både innad og utenfor familien.
  3. De fikk god hjelp og støtte i barnehagen og skolen. Barnehagen og skolen framstod som trygge arenaer med trygge voksne som møtte barnet på en god og riktig måte.

Resultatene viser hvor viktig du som barne- og ungdomsarbeider kan være for barn eller unge som er eller har vært utsatt for omsorgssvikt. Du kan være med på å bygge et positiv selvbilde hos barn og unge og støtte dem i å fokusere på egne krefter slik at de utvikler selvstendighet og bygger selvtillit. Tenk derfor nøye igjennom hva du gir oppmerksomhet og hvordan du gjør det. Ha som mål å gi barn og unge oppmerksomhet for det positive de gjør. Ta dem på fersk gjerning når de gjør gode ting, og ros dem for det. Da utvikler de tankene "Jeg er noe", "Jeg kan noe" og "De synes jeg er ok".

Utfordringer til deg

  1. Hvilke helseproblemer kan vise seg hos barn som har opplevd svikt i omsorgen i disse periodene?

    1. i barnehagealder
    2. i barneskolealder
    3. i ungdomsalderen
  2. Hva legger du i begrepet resiliens?
  3. Hvilken betydning tenker du at du kan ha for barn og unge som opplever omsorgssvikt?

Kilder

Bekkhus, M. (2012). Resiliens – hvorfor klarer noen barn seg på tross av risiko? http://www.forebygging.no/artikler/2014-2012/resiliens---hvorfor-klarer-noen-barn-seg-pa-tross-av-risiko/

Kvello, Ø. (2015). Barn i risiko: Skadelige omsorgssituasjoner (2. utg.). Gyldendal akademisk.

Stine Sofies Stiftelse. (u.å.). Konsekvenser av vold og overgrep. https://www.stinesofiesstiftelse.no/tema/konsekvenser

Sist oppdatert 16.11.2020
Skrevet av Riborg Anna Ringereide

Læringsressurser

Omsorgssvikt