Praktiske tips til lydopptak, med eksempler

Lær om lydopptak ved å lytte til og observere grep som er gjort under opptaket av en reportasje om en som har motorsykkel som hobby. Les og lytt til lydklippene underveis. Lydfilene har også en lydtekst med transkripsjon av det som sies.

Det første du bør gjøre, er å avklare hva intervjuet skal brukes til, slik at premissene er klare. Lytt til et eksempel på en slik avklaring.

Gjør deg kjent med lydopptakeren før du drar på opptak. Sørg for at du har nok batterikapasitet. Når du er klar for intervju, er det viktig at talen har god nok lyd. Talen til intervjuobjektet bør ligge cirka tre fjerdedeler opp på lydmeteret.

Noen ganger kan du komme tilbake med slike lydklipp. Klarer du å plassere hva som er galt?

I dette lydklippet er det to vanlige lydproblemer. For det første er lyden best på intervjueren, som egentlig er minst viktig i en reportasje. Lyden er likevel ikke perfekt. Lyden blir for høy, og den blir sprengt, noe som gjør at det er litt ubehagelig å høre på, og kvaliteten blir dårlig.

I tillegg til sprengt lyd på intervjuet blir lydnivået på intervjuobjektet for lavt. Miljølyden blir for høy i forhold til stemmen til Vegard. Vanligvis kan vi stille opp lydnivået hvis talen blir for lav, men dette vil ikke løse problemet helt ut, da miljølyden blir for høy og forstyrrer.
Bare hør her:

De tre første sekundene hører du kontentumet med vanlig volum. Så hører du hvordan kontentumet blir merkbart høyere før du hører Vegard snakke. Dette kan gjøres smidigere ved å legge inn en lydfade. Dette klippet er upyntet for å vise forskjellen på lydnivåene til kontentumet til vanlig og når det er skrudd opp, og det er derfor veldig merkbart.

Løsningen er å passe på at lydnivåene stilles for å passe til intervjuobjektets stemmenivå, og at du holder mikrofonen ganske nært munnen hans eller hennes.

Du kan gjerne stille et helt annet spørsmål før du starter på selve intervjuet. For eksempel kan du spørre om hvilken serie intervjuobjektet så sist, eller hva han eller hun spiste til middag i går. Da kan du stille inn lydnivået til stemmen mens intervjuobjektet svarer.

Om du intervjuer flere, må du passe på å stille lydnivået til hver person du intervjuer, mellom opptakene, da noen snakker høyere enn andre.

Med mindre du og intervjuobjektet befinner dere i et lydstudio, vil det være en del lyder rundt dere, som er kontentum eller miljølyd. Den vil ligge under dialogen.

Ta opp minst 20 sekunder med miljølyd hver gang du skal gjøre et lydintervju. Det gjør at du kan lage penere lydoverganger, og du får et underlag som kan ligge under voiceover eller blokk. Start gjerne med å ta opp kontentumet før du går i gang med intervjuet, det er lett å glemme etterpå.

Noen ganger kan det være forstyrrende lyder i nærheten, som musikk, en høy vifte eller noen som har en samtale. Da er det lurt å prøve å skru av støyen eller å flytte dere unna bråket.

Her kan du høre et notat om lydbildet vi befant oss i under intervjuet.

Intervjuet ble gjort utendørs, ved motorsykkelen som Vegard mekket på. Mekkeplassen ligger ikke så langt unna en vei og en lekeplass, og du kan derfor høre noen lyder av barn som leker, og av biler som kjører fordi. Det kan gi lyder som kan forstyrre opptaket. Hvis intervjuet ble gjort innendørs, hadde vi ikke hatt forstyrrende elementer. Samtidig er det også en fordel å være i nærheten av motorsykkelen, slik at vi kan få med oss litt miljø og situasjoner knyttet til den.

Dette kan for eksempel skje når vi ikke har full kontroll over det øvrige lydbildet:

Det beste vil være å stoppe opp, vente til bilen har kjørt forbi, og så stille spørsmålet på ny.

Start med å lytte til dette lydklippet.

Og her kunne hele intervjuet endt. Nei, det kunne jo ikke det. Når du skal jobbe med medieformer der lyd er sentralt, er det viktig at du stiller spørsmål på en slik måte som gjør at du får svar som du kan bruke uten at spørsmålet trenger å være med når du skal bruke lydklippet.

Ja- og nei-spørsmål kalles for lukkede spørsmål. Vi prøver å få mest mulig åpne spørsmål i lydintervjuer, slik at vi får mest mulig informasjon. I noen tilfeller kan det være på sin plass med lukkede spørsmål, for eksempel hvis du trenger en bekreftelse på noe, eller hvis intervjuobjektet uttrykker seg vagt.

En samtale skjer i nuet, og det kan skje at du likevel stiller et lukket spørsmål. Det er ingen krise. I mange tilfeller vil intervjuobjektet selv utdype mer om temaet. Det du selv kan gjøre, er å stille oppfølgingsspørsmål.

Det beste er nok uansett å få til et ganske åpent spørsmål som ikke lar intervjuobjektet svare ja eller nei. Da åpner du for et mer fyldig og interessant svar. Spørsmål tre er et åpent spørsmål.

Prøv å skape lydbilder ved å gjøre opptak av situasjoner og hendelser, eller ved hjelp av beskrivelser. Dialog alene er ikke så veldig spennende. Lytteren er ikke samme sted som dere.

Prøv å tilrettelegge slik at lytteren kan se situasjonen for seg. Det kan være en spennende og god start på en lydreportasje! Her er noen eksempler på lydopptak som kan gjøre reportasjen mer lytteverdig enn den ville vært om den bare inneholdt dialog.