Podkast kommer i mange formater. Vi har fokusert på historiefortellende podkast og panelpodkaster, men vi har også andre typer, for eksempel én-manns-podkast eller fiksjonspodkast. Disse andre er ofte vanskeligere å mestre, så vi anbefaler at du velger å enten lage en historiefortellende podkast eller en panelpodkast som ditt første forsøk.
Podkasten bør vare i 10–15 minutter. Du kan lage den alene eller i mindre grupper.
Sluttresultatet er en episode i en tenkt podkastserie om et tema som du velger, og du skal prøve å gjøre den interessant for andre å høre på.
1) Planlegging
Historiefortellende podkast
Velg deg et tema du synes er interessant. Temaet bør ikke være for stort. Det er vanskeligere å dekke et omfattende tema i én enkelt podkast. Skaff deg interessante kilder som hjelper deg med å belyse temaet ditt.
Du skal fortelle en historie, og målet er at publikum skal leve seg inn i fortellingen.
Tips og virkemidler
- Lag deg en liste over mulige kilder og vurder hvilke som er tilgjengelige for deg.
- Klarer du å få historien personlig?
- Få kilden til å fortelle fra et nå-perspektiv, altså i presens.
- Kan du gjøre intervjuer og få fortalt historien fra flere kilder?
- Kan du finne deler av fortellingen i tekst som blogg eller biografi og få det lest inn?
- Finnes det lydklipp eller intervjuer som kan brukes for å få involverte personers perspektiv tydelig fram?
- Kan du bruke lydeffekter for å hjelpe lytteren å visualisere situasjoner og hendelser?
Panelpodkast
Paneldeltagere som snakker om noe de synes er interessant, og som de kan noe om, vil være mer engasjerte og dermed mer spennende å høre på. Dette bør være utgangspunktet for en avgrensing eller tema for panelpodkasten din.
Tips og virkemidler
- Temaet trenger ikke være stort eller dagsaktuelt.
- Hva har deltagerne dine til felles?
- En panelpodkast er som oftest en del av en serie. Er det faste innslag du kan bruke? Det vil gi en følelse av kontinuitet.
- Faste elementer kan for eksempel være faste verter, bruk av jingler og fast rekkefølge på innslag.
- En god tittel på podkasten vil hjelpe deg og andre paneldeltagere med å holde fokus på temaet. Det gjør det også lettere for lytterne å forstå hva podkasten handler om.
2) Kjøreplan
En kjøreplan er veldig nyttig for å strukturere podkasten din. Kjøreplanen kan være så enkel som en kulepunktliste med rekkefølgen på de forskjellige delene du skal sette sammen i podkasten.
Det viktige er å få en god oversikt og følelse av hvordan podkasten kommer til å bli. Kjøreplanen er også nyttig for å finne ut hva du mangler.
Få med informasjon om hvor mye tid hvert element skal vare, en kort beskrivelse av elementet og en enkel kategorisering.
3) Opptak
Vi hører som oftest på podkasten med øreklokker. Da er det viktig at lydkvaliteten er god. En podkast med dårlig lyd vil fort bli en podkast ingen hører på.
Se video: Oppsett av mikrofon for innspilling av lyd.
Når du starter å produsere podkast, kan du gjerne bruke enkelt utstyr. Selv mikrofonen på en mobiltelefon kan brukes. Det er likevel viktig at du skjønner begrensingene til utstyret og også velger et godt sted å gjøre opptak. Plagsom bakgrunnsstøy kan forstyrre, uansett kvalitet på utstyret du bruker.
Panelpodkast på Skype
Hvis dere er på forskjellige steder, kan du fint bruke Skype eller lignende for å ta opp samtalen som skal bli en podkast. Ulempen er at lydkvaliteten på Skype og lignende tjenester som oftest er middelmådig.
En løsning er at alle deltagerne, i tillegg til å bruke Skype, gjør lokalt opptak av sin mikrofon. Da kan dere legge sammen opptakene i god kvalitet senere.
4) Redigering
Det finnes mye programvare som kan brukes til lydredigering. Et gratis alternativ som finnes både for Windows og Apple, er Audacity.
En podkast trenger noen jingler. Dette er korte sammensatte lydsnutter som vi gjerne bruker igjen og igjen i en podkastserie. En introjingle, kjenningsmelodien, legger du i starten av podkasten. Det er også lurt å ha noen jingler som skiller i innhold, lager pauser og introduserer faste spalter.
For å lage gode jingler vil du ofte trenge forskjellige lydklipp og biter av musikk. Det finnes en god del ressurser som er frigitt til felleskapet og fritt kan brukes, Public domain, eller som er under lisenser som tillater gjenbruk, Creative Commons.
Gratis lydfiler med åpne lisenser
Freesound (krever at du registrerer bruker)
5) Eksportering
Det endelige resultatet skal være en enkel lydfil i et komprimert format.
- Format: AAC eller mp3
- Lagringplass/bitrate: 64–128 kbps
Bitrate
Lagringsplass per sekund med lyd kalles for bitrate. 128 kbps (kilobyte per second) er anbefalt for podkaster med musikkelementer og lydbilder/lydkulisser.
6) Opplasting til podkasthotell
Hvis du ønsker at podkasten din bare skal nå noen få personer, kan du sende den direkte eller dele podkasten for eksempel gjennom skylagringstjenester som Google Drive, Dropbox eller OneDrive.
For å gjøre podkasten tilgjengelig for alle anbefales et podkasthotell. Podkasthotellet gjør podkasten tilgjengelig på nett med en RSS-feed. Den gjør at nye episoder automatisk legges inn i de forskjellige podkast-katalogene.
De fleste podkasthoteller krever et månedlig abonnement for å lagre og spre podkasten. Noen har gratis alternativer som er veldig begrenset, men som kan være en god plass å starte.
7) Distribusjon med podkastkataloger
Det siste steget i å lage en podkast er å nå ut til lytterne. Her kommer podkastkatalogene inn i bildet. Dette er nettsider hvor sluttbrukerne finner og abonnerer på podkaster de ønsker å følge.
Fordi podkasten din ligger lagret på et podkasthotell med RSS-feed, er det enkelt å spre podkasten gjennom flere forskjellige podkastkataloger samtidig.
Hver gang du legger ut en podkast til ditt podkasthotell, vil podkastkatalogene du har satt opp, automatisk videresende informasjonen til abonnentene som bruker akkurat disse katalogene.
Kilde
Deler av teksten baserer seg på innhold fra intervju med Sindre Leganger.