Vinkling og spissing
Se gjennom materialet ditt. Hva er mest spennende og interessant her? Er vinklingen du valgte i planleggingsfasen fortsatt relevant, eller skal du velge en annen vinkling?
Uansett skal du på dette stadiet spisse vinklingen din. Det betyr at du plukker ut det aller, aller viktigste og fokuserer bare på dette.
For å forstå bedre hva dette dreier seg om, kan du se for deg at du tømmer en colaflaske i en kjele og setter den på koking. Etter en stund vil alt vannet fordampe, og du sitter igjen med en svart sukkergugge, slik som i dette humorinnslaget på YouTube: What Will Happen If You Boil Coke? Å spisse vinklingen er som å koke vannet ut av cola-en. Du fjerner alt som det er mulig å fjerne og sitter igjen med essensen.
I arbeidet ditt med vinkling og spissing fjerner du alt det som er overflødig og uinteressant til du sitter igjen med det som er essensen: Det helt konkrete saken handler om, bygget med sitater og fakta.
I arbeidsprosessen kan du gjerne spørre deg selv flere ganger:
- Hva er det saken egentlig handler om?
- Hva er det som egentlig er det mest interessante med denne saken?
Som journalist er det din jobb å finne og spisse vinklingen. Dette er en helt sentral del av jobben fordi det handler om å gjøre en sak interessant og spennende for leserne. Og det klarer du ikke uten en tydelig og spisset vinkling.
Å starte en brødtekst
Hvis vi tenker at tittel og ingress er en slags eske, kan vi tenke at brødteksten er innholdet. Esken skal si noe om innholdet, men også være pent designet og lokke folk til seg. Likevel er det tross alt innholdet i esken som er det viktigste.
Det første avsnittet i brødteksten kan du derfor tenke på som en forlengelse av, eller en kommentar til, ingressen – som om du tilfører ingressen noe ekstra, noe mer innholdsrikt.
Begynne med sitat
Det er mange gode grunner til å begynne brødteksten med et sitat. Det skaper variasjon i artikkelen din, du får introdusert kildene dine tidlig, og du får frem kildene sine meninger med kildene sine egne ord.
I NRK-saken, – Det er ganske brutal vold, er dette gjort slik:
– Alle skal være alfahann. Alle vil være den største og skumleste. Den som har mest respekt, forteller en 16-åring til NRK.
Her ser vi at brødteksten bygger videre på tittel og ingress og gir oss litt mer informasjon enn det vi har fått så langt. Vi får også en ny kilde – en 16-åring.
Grunnen til at det brukes en 16-åring så tidlig i teksten, og ikke en ekspert, er at det er vanlig i journalistikken å trekke frem personer som har personlig opplevelse med det saken handler om. Dette er gjort for å gjøre stoffet lettere tilgjengelig for leserne ved å ha noen man kan identifisere seg med – et «vanlig» menneske.
Så dersom du har en kilde som har opplevd noe som er relevant for saken, kan brødteksten godt starte med sitater fra denne kilden. Men pass på to ting:
- At du kommer med noe nytt og ikke bare gjentar det tittel og ingress allerede har fortalt.
- At du holder deg strengt til den spissende vinklingen.
Betyr dette at du alltid skal starte brødteksten med et sitat? Slettes ikke.
Begynne med fakta
I saker som er litt kompliserte, og der det er mye faktakunnskap som er nødvendig for å forstå saken, passer det bedre at brødteksten fokuserer på å fortelle fakta, heller enn at man begynner med et sitat.
Et eksempel på dette finner vi i denne artikkelen fra NRK: Cicero: Regjeringen driver med tallmagi
Her ser vi at brødteksten fokuserer på å gjengi fakta, ikke på å få frem erfaringer eller meninger i form av sitater:
Meldingen klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) la frem i dag gjelder tiltak i den sektoren som ikke er kvotepliktig: transport, landbruk, avfall, bygg. Han sier at Norge må kutte 30 millioner tonn innen 2030. To tredeler av dette skal tas i Norge, sier han.
Dette kan kanskje oppleves som litt tørt, men vi må huske at journalistikk ikke først og fremst skal være underholdende, og at de litt tunge sakene er like viktige som de litt lettere sakene. Å gjøre faktaene lesbare er likevel noe du må tenke på i slike saker.