Demokrati for menn med eiendom

Grunnloven i 1814 la fundamentet for et av verdens mest demokratiske styresett. Dette preget norsk verdidebatt, og det preget det norske selvbildet. Vi var en fri og demokratisk nasjon. Men demokratiet var fremdeles bare forbeholdt en liten del av befolkninga. I 1814 fikk om lag 40 % av alle menn over 25 år stemmerett. Menn uten eiendom fikk ikke stemme. Og ingen kvinner hadde stemmerett.

Camilla Collett – kjerringa mot strømmen

Kvinner hadde på begynnelsen av 1800-tallet liten innflytelse på det offentlige liv. Kvinnas plass var i hjemmet, ikke som deltaker i samfunnslivet eller den offentlige debatten. Datidas kvinneideal både dyrket og degraderte kvinna. Hun skulle holde på med huslige og vakre ting, ting som utviklet hennes skjønnhet, både fysisk og sjelelig. Samfunnsengasjement ville fungere ødeleggende for kvinner, hevdet man.

Mod Strømmen II - utdrag

Vort Lands Kvinder har ikke, maa ikke have Interesser tilfælles med Mændene; det ansees omtrent som før 1814 for «ukvindeligt». Idealet af Kvindelighed er at være saa lidt bemerkelig, det vil sige saa lidt brydsom som muligt. Taler Mænd sammen om et offentligt Anliggende, og det kunde falde en tilstedeværende Dame ind at have en Mening derom, maaske fordriste sig til en Bemerkning, et Spørgsmaal, saa vil dette besvares i bedste Form, kun uvilkaarlig henvendt til Nabo-Manden.

Les hele teksten

Dette provoserte flere av datidas sterke kvinner, deriblant Camilla Collett. Hun blei derfor "kjerringa mot strømmen" og en ledende skikkelse i kampen for kvinners rettigheter. Den norske kampen for frihet, demokrati og selvstendighet skulle ikke bare handle om menn.

Dette skriver Camilla:

Vi tror ikke mer på at hun rører Prins Frost ved å smigre ham og med klaprende tenner forsikre at hun har det så deilig hos ham. Heretter får vi "Kjerringa mot strømmen", som heller går under enn gir opp sin overbevisning.

Kvinnenes stemmer

Camilla Collett kjempet ikke for kvinnelig stemmerett. Dette temaet var ikke modent for diskusjon før mot slutten av 1800-tallet. Men hun kjempet for at kvinners stemmer skulle bli hørt, også i det offentlige liv. Hun blei derfor en inspirasjon i den seinere kampen for kvinners rettigheter – også som velgere og deltakere i demokratiet.

Stemmerettsjubileet: Camilla Collett

Siden har flyttet, men du kan finne den her: