Hestehold i Norge

Før mekaniseringa av landbruket var hesten viktig og nødvendig både som arbeidskraft i landbruket og som framkomstmiddel. Hestene ble brukt i Forsvaret. I kløvkompaniene ble hestene brukt til kløv, riding og kjøring. Hestesport var også en arena for hesten, men i mindre omfang enn i våre dager.

Før mekaniseringa av landbruket var tallet på hester i Norge 238 000. Etter at traktoren gjorde sitt inntog, falt antall hester til cirka 20 000 dyr i 1970-åra. Siden den gang har det sakte, men sikkert steget.

Ifølge det nasjonale hesteregisteret var det 100 000 hester i Norge i 2022, men det er usikkert hvor nøyaktig dette tallet er.

Hestenæringa er i sterk vekst, og beregninger viser at det blir omsatt for cirka åtte–ni milliarder per år. Det utgjør 12 500 årsverk.

I hovedsak blir hesten brukt til idrett, fritid og terapi.

Arbeid

Arbeidshesten er ikke en viktig del av norsk landbruk i dag. Selv om færre bruker hesten i landbruket og skogbruket i våre dager, er det fremdeles aktuelt, også ved de videregående skolene som tilbyr naturbruk. Det blir også arrangert ulike konkurranser, som NM i brukshest og skogshest.

Idrett

Norges Rytterforbund organiserer flere konkurranseformer, der sprangridning har flest utøvere. Norges Rytterforbund har cirka 35 000 medlemmer, og 80 prosent av dem er kvinner.

Det Norske Travselskap har 16 000 medlemmer. Norsk Rikstoto er en stiftelse som ble opprettet av Det Norske Travselskap, og Norsk Rikstoto driver spill på hest.

Det finnes også mange andre organisasjoner som har ansvar for aktiviteter med og for hest.

Fritid og rekreasjon

Mange har hest som hobby. Hvis du ikke har plass til hest der du bor, er det et alternativ å leie stallplass hos en stall eller et hestesenter. Omtrent 70 prosent av hestene i Norge brukes til fritid og rekreasjon. Mange turistdestinasjoner har også hesteridning som en del av tilbudet sitt.

Terapi

Hesten blir også brukt i helsesammenheng: i hippoterapi, terapiridning og psykoterapi. Videre blir hesten brukt i sosial- og spesialpedagogisk arbeid og tilbud.

I Norge har vi fire nasjonale hesteraser:

• dølahest

• fjording

• nordlandshest/lyngshest

• kaldblodstraver

De tre første blir også kalt de særnorske hesterasene.

Det finnes også mange andre hesteraser. Det blir drevet avl på importerte raser, og egne raseorganisasjoner står for avl på og vedlikehold av rasene.

Det blir ført stambøker over alle reinrasa hester i Norge. Norsk Hestesenter er stambokfører for de norske rasene.

Hvis du skal drive hestesenter, treningsstall eller omsette mer enn seks hester i året, må du søke om tillatelse fra Mattilsynet. Dersom du har et hestehold der hestene skal kunne sendes til slakt, eller du har ti eller flere hester, må du også melde fra til Mattilsynet.

Bransjestandard Hest er ei frivillig sertifiseringsordning utarbeidet av Matmerk og Norsk Hestesenter. Norsk Hestesenter tilbyr kurs og godkjenning, Matmerk står for kontrollen av bedriftene. Selv om dette er ei frivillig godkjenningsordning og ikke et krav, er det flere fordeler med å gjennomføre dette. Bedriftene kvalitetssikrer tilbudene og tjenestene sine.

Det er mange yrker der du kan arbeide med eller for hester. Mange starter sin egen virksomhet. Etterspørselen etter yrkesutøvere og tilbud er god.

Her ser du noen av de bransjene hvor hesten er produktet, eller der hesten er et komplementært produkt / en komplementær tjeneste:

• fjellridning
• fôrprodusent
• ridelærer
• husdyrvitenskap
• veterinær
• utleiestall
• hestefaglært
• landbruk
• skogbruk
• kusk
• travtrener
• konkurranserytter
• berider/hestedressør
• salmaker
• dyrepleier
• pensjonat