Velferdsindikatorer på hest

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Tom Knudsen

Vi snakker om positive eller negative velferdsindikatorer. De negative er tegn på at hesten ikke har det bra, mens de positive er tegn på at hesten har det godt.

Faktorer som kan måles eller observeres på hesten, kaller vi dyrebasert velferdsindikatorer. Disse er de mest pålitelige indikatorene. Vi kan for eksempel måle hestens temperatur og hvilepuls, og vi kan observere om den beveger seg normalt. En temperatur nær 37,5 grader, puls på mellom 25 og 50 slag i minuttet og normale bevegelser er da positive velferdsindikatorer. Også atferd hesten viser, kan uttrykke at den har det bra, for eksempel lek og at den ruller seg i boksen og på beitet, og at den bruker tid på å bli klødd og klø en annen hest. Les mer om dette i artikkelen om hestens naturlige atferd, som ligger som relatert innhold.

Eksempler på negative velferdsindikatorer er synlige sår, skader og halting. Unormal atferd som stress uten synlig grunn eller at hesten ligger unormalt mye, indikerer også at noe er galt med den. Dette er altså tegn på at hesten ikke er frisk. Du kan lese mer om hva vi ser etter, i artikkelen om helsesjekk av hest i relatert innhold.

Det er ikke alltid like lett å tolke hestens atferd. Tegn på mistrivsel kan spenne fra stress og stereotypier (for eksempel veiving og boksvandring) til apati. Og det å se forskjell på en hest som er avslappet og fornøyd, og en som er apatisk (har stengt verden ut og gitt opp), er ikke alltid så enkelt.

Hesten bør være i normalt hold. Det vil si verken veldig tykk eller veldig mager. Det hender hester får sår, men ser vi at sår har begynt å verke eller hovne opp uten å få behandling, er ikke dette noe godt tegn. Hestens hover trenger jevnlig pleie. Hvis hestene får lange hover, er dette også tegn på at hesten ikke er fulgt opp som den burde.

CC BY-SA

Bilde: Tom Knudsen

Noen ganger kan miljøet hesten befinner seg i, si noe om hestens velferd. Vi bør altså observere omgivelsene der hesten står for å gjøre oss opp ei mening om hestevelferden. Har hesten tilgang på tilstrekkelig med lufteområde? Har den ly den kan oppsøke? Har den vann og mat av god kvalitet tilgjengelig? Har den mulighet til sosial interaksjon med andre hester? Har den nok plass å bevege seg på? Og så videre.

Hvis du observerer negative velferdsindikatorer, kan det være tegn på at hesten/hestene ikke har det bra. Det beste er om du har mulighet til å undersøke med eier eller den som har ansvar. I noen tilfeller kan det være en god forklaring, som for eksempel sykdom som er under behandling eller lignende. Om du mener et dyr har det vondt, kan du også levere bekymringsmelding til Mattilsynet. Her har du mulighet til å beskrive forholdene du har observert. Du velger selv om du oppgir navnet ditt eller er anonym. Mattilsynet vil vurdere om de undersøker saken ut fra hvor alvorlig de mener det er.

En velferdsindikator er et synlig tegn på hvordan hesten har det. Negative velferdsindikator er ting som tyder på at hesten har ikke har det bra. Positive velferdsindikatorer er tegn på at hesten har det godt. Velferdsindikatorer kan også deles opp i dyrebaserte og miljøbaserte. Dyrebaserte er det vi kan observere på dyret, som temperatur, atferd, og sår, mens miljøbaserte er tegn i miljøet som forteller oss noe om hestens velferd. Negative miljøbaserte velferdsindikatorer tyder på at dyret ikke har det bra, for eksempel når den står til knes i søle og ikke har tilgjengelig mat og vann. I hestefaget er det viktig å kunne gjenkjenne slike velferdsindikatorer slik at vi kan bidra til god hestevelferd.

1. Hva er velferdsindikator på hest?

2. Kom med eksempler på noen positive og negative velferdsindikatorer på hest.

3. Gå inn på Mattilsynets side om varsling, og se hvordan du kan melde inn ei bekymring.

4. Diskuter dette eksempelet:
   Mattilsynet forteller at om våren melder veldig mange inn bekymring om en stall nær et boligfelt fordi det er sølete i luftegårdene. Er det en negativ velferdsindikator at det er søle i luftegården når snøen forsvinner? Er det lurt å melde dette som bekymring til Mattilsynet? Er det noe annet man kan gjøre?