Hopp til innhold
Fagartikkel

Hestens naturlige atferd

Hesten har, som andre dyr, noen naturlige behov. Når de naturlige behovene blir hindra, kan det oppstå uønska atferd. Her skal vi først se på hestens naturlige behov, og deretter se på atferd som kan være tegn på at hesten ikke får eller har fått utløp for den naturlige atferden sin.

Flokkdyr

Kunnskap vi har om hestenes naturlige liv, er hentet fra studier på den ville Prezwalskihesten og forvilla tamhester som lever fritt på større områder. Her ser vi at hestene naturlig organiserer seg i haremsflokker med én hingst og flere hopper eller i ungkarsflokker med ei gruppe hingster.

Vennskap

Innad i en flokk dannes ofte ei slags , men denne blir mindre tydelig når det er nok plass og nok mat. Vennskap mellom hester ser uansett ut til å være viktig, og det dannes på tvers av og til dels uavhengig av rang. Hestene i flokk bruker mer tid på vennlige interaksjoner enn truende atferd. Sosial hudpleie er interaksjon som forekommer mye av tida når hestene ikke hviler, vandrer eller spiser. Hudpleie og rulling regnes som typiske tegn på trivsel.

Hvile og søvn

Voksne hester er våkne 80 prosent av døgnet. Hvileperiodene er fordelt utover, og de sover sjelden lenge om gangen. Hester kan stå og sove, men de vil legge seg ned for å få djup søvn. Til sammen vil en hest ligge 2–2,5 timer i døgnet. Føll og unghester sover og ligger mer. Viltlevende hester har faste liggeplasser, men vil skifte plass avhengig av årstid og vær. Foretrukken liggeplass er gjerne på en topp i terrenget med god oversikt over områdene rundt.

Spise og forflytte seg

Når de ville hestene er våkne, bruker de mesteparten av tida på matsøk og beiting, til sammen rundt 16 timer per døgn. Når de beiter, vil de samtidig forflytte seg i skritt. Tamme hester som går på større områder, bruker omtrent like mye tid på beiting. Ville hester oppsøker vannkilder omtrent to ganger daglig for å slukke tørsten. Om vinteren kan hestene i perioder spise snø i stedet for å oppsøke vannkilder.

Hva skjer når hesten ikke får utløp for sine naturlige behov?

Som nevnt over har hesten et naturlig behov for sysselsetting gjennom bevegelse, å beite og/eller å tygge grovfôr og gjennom sosial kontakt med andre hester. Hvis hestene ikke får dekket disse behovene, vil det føre til både fysiske og psykiske problemer. Dette kan vise seg som uønsket atferd som skraping, krybbebiting, luftsluking, veiving eller boksvandring. En uønsket atferd som repeteres uten mål og mening, kalles ofte en stereotypi.

Hva vet vi om stereotypisk atferd?

De fleste hester som får stereotypisk atferd, utvikler det på staller der de ikke får utløp for sine naturlige behov. Det er ikke observert hos viltlevende hester. Derfor antar vi at det er begrensninger i hestens miljø som er årsaken. Forskning har vist at slike atferder ikke er arvelige, og at de heller ikke kan læres bort fra en hest til en annen. Når en slik atferd først er etablert, vil den som regel ikke forsvinne helt, selv om hesten får andre leveforhold. Utegang i flokk hele eller store deler av døgnet kan imidlertid minimere den uønska atferden for mange hester.

Krybbebiting eller luftsluking

Krybbebiting eller luftsluking er to begreper som brukes litt om hverandre. Hestene setter som regel tennene på krybba, et gjerde eller lignende, spenner nakken og lager en karakteristisk gryntelyd. Noen hester klarer å spenne nakken og lage lyden uten å bite i noe. Man har sett sammenheng mellom krybbebiting/luftsluking og mye bokstid, stress, lite grovfôr og mye kraftfôr (stivelse). Hester som krybbebiter/luftsluker, har også ofte problemer med kolikk. Før trodde man at dette skyldtes at de slukte luft. Men nå vet vi at hesten sluker minimalt med luft, og at en årsak til krybbebiting/luftsluking er at det er hestens måte å håndtere magevondt på. Når hesten gjør denne atferden, produserer den et smertelindrende stoff. Du kan på en måte si at luftslukinga blir selvmedisinering. En vanlig måte å håndtere luftsluking på har vært å sette på ei luftslukereim. Dette gjøre at hesten ikke klarer å gjennomføre luftslukinga. Siden ei luftslukereim bare behandler symptomer og ikke selve årsaken til problemet, er det ikke anbefalt å bruke slike. Mye utetid med gode hestevenner og god tilgang til grovfôr er anbefalt.

Veiving

Veiving er en annen vanlig stereotypisk atferd. Hesten står da og svinger fra side til side og skifter samtidig vekta fra det ene til det andre beinet. Veiving er som regel knyttet til frustrasjon, for eksempel når en hest blir stående igjen aleine når kompisen går, eller når den må vente på fôring eller noe annet den vil ha. Mye veiving kan føre til slitasje på frambeina til hesten.

Boksvandring

Boksvandring vil si at hesten vandrer hvileløst rundt og rundt i boksen sin. Også her kan det ofte spores til frustrasjon over å ikke få leve ut sin naturlige atferd. Å gå runde på runde i en liten sirkel fører til slitasje på sener og ledd, og hestene blir også ofte svært skjeve og stive i kroppen fordi de som regel holder seg til å gå i samme retning hele tida.

Oppsummering

Det er ikke alltid lett å peke på én atferd eller ett enkelt tegn som forteller om hesten har det godt eller ikke. Å forstå hvordan en hest har det, og hvorfor den oppfører seg som den gjør, krever erfaring og kunnskap om hestens behov og atferd. I denne artikkelen har du lært litt om hva som er naturlige behov, og om noen typer atferd som kan oppstå hvis hesten blir fratatt muligheten til å utføre naturlig atferd.

Oppgaver

  1. Diskuter hestene på skolen. Hvem er venner? Hvem bestemmer hva?

  2. Diskuter hester dere har sett som er frustrerte. Hva har du sett? Hva tror du var årsaken til frustrasjon?

  3. Hvilke stereotypier har du observert hos hester du kjenner? Vet du eventuelt når den gjør dette mye, og når den viser mindre av atferden?

Begreper

Flokkdyr
er dyr som i naturen foretrekker å leve sammen i grupper.
Rangordning
kalles også hierarki. Vi snakker om dette når ulike dyr har ulike roller i en flokk, og hvor noen har en lederrolle over andre og dermed mer makt.
Stereotypi
er atferd som repeteres gjentakende uten mål og mening.
Veiving
innebærer at hesten beveger hodet fra side til side og skifter gjentakende vekta fra den ene framfoten til den andre.
Krybbebiting
innebærer at hesten biter på krybba eller en annen kant, for eksempel boksdøra.
Luftsluking
er når hesten henger framtennene på en kant, spenner nakken og lager en "svelgelyd". Noen hester klarer å gjøre luftslukinga uten å ha en kant å bite på. Forekommer ofte sammen med krybbebiting.
Boksvandring
innebærer at hesten vandrer rundt og rundt i en liten sirkel, gjerne samme vei hele tida.

Relatert innhold

CC BY-SA 4.0Skrevet av Bente Elisabeth Ryen.
Sist faglig oppdatert 10.05.2021