Ferdsel med hest i utmark

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Tom Knudsen

I Norge har vi mye flott natur. Hesten gjør det mulig å oppleve naturen på en helt spesiell måte. Når vi beveger oss ut i skog og fjell, er det viktig å ha kunnskap om hvordan vi skal ferdes, og hvor vi har lov til å ferdes, for å unngå konflikter med andre brukere av naturen og med grunneiere.

• Ferdsel i utmark reguleres av lov om friluftslivet (friluftslivsloven).
• Utmark er skog og fjell.
• Det er lov å ri eller kløve med hest i utmark og på vei eller opparbeidet sti som fører til utmark.
• Pass på å ferdes i terreng som tåler hestens ferdsel.
• Innmark er dyrket mark, eng, kulturbeite, gårdsplass og hage.
• Det er ikke lov å ferdes på innmark.
• Kommunen kan forby ridning på enkelte begrensede områder.
• Eier av privat vei kan forby ferdsel med hest og vogn i utmark og veier som fører til utmark.
• Det forebygger konflikter å lage avtaler med grunneiere med hensyn til ferdsel med hest.

I naturen gjelder lov om friluftslivet. Her finner vi blant annet allemannsretten. Denne retten gir enhver tilgang til å ferdes i utmark, så sant de tar tilstrekkelig hensyn til naturen og andre brukere av denne (friluftsloven paragraf 2). Dette gjelder også når vi rir eller kløvjer med hest. Det du skal være oppmerksom på, er at hesten er et stort og tungt dyr som setter igjen mer spor i naturen enn for eksempel et menneske til fots. Det er derfor viktig å huske på at vi må ta hensyn når vi ferdes i skog og fjell. Pass på at du ferdes langs stier, veier og i terreng som tåler ferdsel med hest.

Lov om friluftslivet skiller mellom innmark og utmark. Allemannsretten gjelder i utmark. Som innmark regnes dyrka mark, hage, gårdsplass, slåtteeng og kulturbeite. På innmark er det ikke lov å ri, kløvje eller kjøre hest. Unntaket er at du kan ri eller kløvje på en vei eller opparbeidet sti som fører til utmark. Forutsetninga er at denne veien ikke går gjennom gårdsplass eller hage, eller at ferdsel på annen måte vil gjøre nevneverdig skade (friluftsloven paragraf 3). Kommunen kan forby ferdsel i enkelte områder med godkjenning fra grunneier. Vi har i utgangspunktet lov til å ferdes på frossen innmark (med unntak av hage og gårdstun) mellom 14. oktober og 30. april. Grunneier kan forby det om han eller hun mener det fører til skade. Det anbefales uansett å spørre først, da mange oppfatter at spor og avføring etter hest kan skade jorda.

Vi har ikke anledning til å ferdes med hest i plantefelt, i preparerte skiløyper eller på badeplasser, selv om disse ofte befinner seg i utmark. Vær også klar over at kommunen kan ha egne regler for eksempel nær drikkevannskilder. Slike regler skal det opplyses om på skilt, så les skilting nøye når du er på tur.

Loven skiller på om vi rir/kløvjer eller om vi kjører hest i utmark. Du kan kjøre hest på veier i utmark, men grunneier kan forby ferdsel på privat vei (friluftsloven paragraf 4).

Åpne bilde i et nytt vindu

CC0

Bilde: Mittet & Co. AS

I utgangspunktet er det ingen regler som forbyr mange å ri sammen i utmarka. Det kan likevel bli problematisk, fordi det blir vanskeligere å utøve tilstrekkelig hensyn, slik allemannsretten krever. Retten til å kløvje og ri på stier og veier som fører til utmark gjelder dessuten ikke for organiserte rideklubbaktiviteter. Skal du drifte en profesjonell stall (utleiestall, rideskole, trenerstall, turridningsbedrift eller lignende) er det nødvendig å ha gode planer for bruk av nærliggende eiendommer. Ofte kan det være lurt å lage egne ride- og kjøreveier for å forebygge konflikter og øke sikkerheten for andre som ferdes i området. Det anbefales å lage gode avtaler med grunneiere og eventuelt andre parter som blir berørt av din ferdsel med hest.

For å hjelpe private hesteeiere og hestesenter med å få til gode avtaler med grunneiere har Norges Bondelag, Norsk Hestesenter, Norsk skogeierforbund, Norges Rytterforbund og Det Norske Travselskap gått sammen om å lage to standardkontrakter. Disse ligger som relatert innhold på denne siden.

Den ene kontrakten er egnet for private hesteeiere som skal ferdes på en annens eiendom. Den andre kontrakten er egnet når en bedrift, en forening eller kommunen skal lage avtale om hesteferdsel på en eiendom.

En slik standardkontrakt er et eksempel på en avtale som to eller flere parter binder seg til. Man står selvsagt fri til å lage andre typer avtaler enn standardkontraktene, disse er ment som en guide og hjelp.

• Hvor har man ikke lov å ferdes med hest?
• Hva må vi tenke på når vi skal planlegge å lage en ride- og kjørevei?

• Diskuter et konkret eksempel på konflikter knyttet til ferdsel med hest. Bryter noen av de involverte loven? Hvordan kan konflikten løses?