Karbonets kretsløp

Fotosyntese

I det raske kretsløpet tar planter opp karbon i form av karbondioksid (CO₂) fra lufta. Ved hjelp av energi fra sola kan plantene omdanne CO₂ til glukose i fotosyntesen. Glukosen lagres som stivelse og cellulose i plantene. Karbonet blir deretter tatt opp i dyra som spiser plantene, og karbonet går på denne måten gjennom næringskjedene. I tillegg tar havet opp store mengder karbon i form av CO₂.

Celleånding og nedbryting

Samtidig som karbon blir tatt opp, blir også karbon frigjort til lufta igjen som CO₂ fra celleånding i levende organismer og fra nedbryting av døde dyr og planter. Karbon frigjøres også som metan ved ufullstendig nedbryting i myrer og andre våtmarker. Når dyr tygger drøv, frigjøres metan som rap og etter hvert også via ekskrementene.

Over tid vil mengden karbon som blir tatt opp gjennom fotosyntesen og i havet, være like stor som mengden karbon som blir frigitt ved celleånding og nedbryting.

I det langsomme kretsløpet tar det lang tid for karbonet å fullføre en runde. Når døde dyr og planter brytes ned, med lite tilgang til oksygen og ved høyt trykk og høy temperatur, kan de omdannes til fossile brensler som olje, kull eller gass. Å binde opp karbon på denne måten tar millioner av år, og det ville tatt tilsvarende lang tid å frigi dette karbonet gjennom naturlige prosesser.

Når vi brenner fossile brensler, tar det bare sekunder å slippe fri karbon som har ligget lagret lenge, og som ville brukt millioner av år på å bli frigitt gjennom naturlige prosesser. Dette karbonet ville ha blitt liggende under bakken og på havbunnen hvis det ikke hadde vært for vår utvinning av olje, kull og gass.

Klimaendringer

Når fossilt karbon kommer over i atmosfæren som CO₂, øker konsentrasjonen av CO₂. Dette fører til menneskeskapte klimaendringer.

Havforsuring

Havet tar også opp en del CO₂ fra lufta. Når havene tar opp mer CO₂, blir de surere fordi CO₂ løst i vann gir karbonsyre. Surere vann er uheldig for organismer som lever i skall av kalk, som koraller og muslinger.