Hopp til innhold

Fagstoff

Karbonets kretsløp

Karbonets kretsløp beskriver hvordan karbon sirkulerer fra luft til vann og planter, via jord og dyr, og tilbake igjen til lufta. Denne omsetningen av karbon kan skje raskt eller ta veldig lang tid.
Tykke piler danner en sirkel som viser hvor karbondioksid blir tatt opp og frigjort. Inni sirkelen er det mindre sirkler som viser hvordan karbondioksid blir tatt opp gjennom fotosyntese og frigitt ved celleånding, hos både planteplankton og landplanter. I tillegg blir karbon frigitt fra myr og dyr. Dødt planteplankton synker ned til bunnen av havet, sedimenteres og omdannes til fossile brensler. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Det raske kretsløpet – fotosyntese og celleånding i balanse

Fotosyntese

I det raske kretsløpet tar planter opp karbon i form av karbondioksid (CO2) fra lufta. Ved hjelp av energi fra sola kan plantene omdanne CO2 til glukose i fotosyntesen. Glukosen lagres som stivelse og cellulose i plantene. Karbonet blir deretter tatt opp i dyra som spiser plantene, og karbonet går på denne måten gjennom næringskjedene. I tillegg tar havet opp store mengder karbon i form av CO2.

Celleånding og nedbryting

Samtidig som karbon blir tatt opp, blir også karbon frigjort til lufta igjen som CO2 fra celleånding i levende organismer og fra nedbryting av døde dyr og planter. Karbon frigjøres også som metan ved ufullstendig nedbryting i myrer og andre våtmarker. Når dyr tygger drøv, frigjøres metan som rap og etter hvert også via ekskrementene.

Over tid vil mengden karbon som blir tatt opp gjennom fotosyntesen og i havet, være like stor som mengden karbon som blir frigitt ved celleånding og nedbryting.

Plante med grønne blader får energi fra sola, karbondioksid fra lufta og vann fra jorda gjennom røttene. Det dannes druesukker i bladene og oksygen skilles ut. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Det langsomme kretsløpet – dannelse av fossilt brensel

I det langsomme kretsløpet tar det lang tid for karbonet å fullføre en runde. Når døde dyr og planter brytes ned, med lite tilgang til oksygen og ved høyt trykk og høy temperatur, kan de omdannes til fossile brensler som olje, kull eller gass. Å binde opp karbon på denne måten tar millioner av år, og det ville tatt tilsvarende lang tid å frigi dette karbonet gjennom naturlige prosesser.

Menneskelig aktivitet påvirker kretsløpet

Når vi brenner fossile brensler, tar det bare sekunder å slippe fri karbon som har ligget lagret lenge, og som ville brukt millioner av år på å bli frigitt gjennom naturlige prosesser. Dette karbonet ville ha blitt liggende under bakken og på havbunnen hvis det ikke hadde vært for vår utvinning av olje, kull og gass.

Klimaendringer

Når fossilt karbon kommer over i atmosfæren som CO2, øker konsentrasjonen av CO2. Dette fører til menneskeskapte klimaendringer.

Havforsuring

Havet tar også opp en del CO2 fra lufta. Når havene tar opp mer CO2, blir de surere fordi CO2 løst i vann gir karbonsyre. Surere vann er uheldig for organismer som lever i skall av kalk, som koraller og muslinger.

Diskuter

Ta utgangpunkt i et karbonatom.

  • Lag noen enkle skisser, og diskuter hvordan dette atomet sirkulerer i økosystemet.

  • Hvor mange organismer kan dere se for dere at atomet er innom på sin ferd?

Relatert innhold

Fotosyntesen er en biokjemisk prosess der lysenergi blir omdannet til kjemisk energi. Karbondioksid og vann blir omdannet til sukker og oksygen.

CC BY-SASkrevet av Ragnhild Kjeldsen og Thomas Bedin.
Sist faglig oppdatert 09.02.2023

Læringsressurser

Økologi og kretsløp

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter