Hopp til innhold

Fagstoff

Nitrogenets kretsløp

Lufta består av nesten 80 prosent nitrogengass, men dette er ikke tilgjengelig for planter og dyr. Bakterier og lyn spiller en viktig rolle for å gjøre nitrogen tilgjengelig.
Landskap med dyr og planter forbundet med piler som viser nitrogenkretsløpet. Illustrasjon.

Nitrogen er nødvendig for planter og dyr

Nitrogen (N) er et viktig plantenæringsstoff og er et annet eksempel på hvordan grunnstoffer sirkulerer i økosystemet. Nitrogen finnes i alle planter og dyr og er en nødvendig byggestein i proteiner og arvestoffer. Nitrogen finnes også i og klorofyll.

To blå kuler med bokstaven N forbundet med tre linjer. Illustrasjon.

78 prosent av lufta består av nitrogengass (N2). Bindingen i nitrogengass er en av de sterkeste kjemiske bindinger vi kjenner, og nitrogen i denne formen er ikke tilgjengelig for verken planter eller dyr. Planter tar opp nitrogen fra jorda som nitrat ( NO3) og ammonium ( NH4+). Dyr og mennesker får i seg nitrogen ved å spise planter og dyr.

Nitrogenets kretsløp

Nitrogenet i lufta gjøres tilgjengelig for levende organismer ved lyn og ved hjelp av mikroorganismer.

Nitrogen inngår i ulike kjemiske forbindelser gjennom kretsløpet sitt:

  • nitrogengass (N2)
  • nitrat (NO3)
  • ammonium ( NH4+ )
  • nitritt ( NO2- )

Plantene tar opp nitrogen i form av nitrat eller ammonium. Ulike bakterier deltar i kretsløpet, enten ved nitrogenfiksering eller ved omgjøring av kjemiske forbindelser.

Nitrogenfiksering – bakterier gjør nitrogen fra lufta tilgjengelig

Planter i erteblomstfamilien og treslaget or er eksempler på planter som har knoller på røttene. Der lever det bakterier som gjør om N2 i luft til nitrogenforbindelser som planten kan bruke. Dette kalles nitrogenfiksering.

Plante med røtter. Grafikk.

Lyn spalter N2 og O2 og gir sur nedbør

Det finnes flere typer bakterier og sopp som omdanner nitrogengass til nitrogenforbindelser som plantene kan bruke.

I luft finnes både N2 og O2. Energien i et lynnedslag kan spalte hvert av disse molekylene. Dermed kan nitrogen og oksygen gå sammen og danne nitrogenmonoksid (NO). NO reagerer videre med O2 og danner NO2. NO2 reagerer med vann og gir syrene HNO2 og HNO3. Dette regner ned på jorda som sur nedbør.

Kilder

Miljødirekoratet. (2019, 31. mai). Utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett. Hentet fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/forurensning/overgjodsling/utslipp-av-naringssalter-fra-fiskeoppdrett/

Miljødirektoratet. (2020, 12. februar). Sur nedbør. Hentet fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/forurensning/sur-nedbor/

Universitetet i Oslo. (u.å). Periodesystemet – Nitrogen. Hentet fra https://www.periodesystemet.no/grunnstoffer/nitrogen/

CC BY-SASkrevet av Ragnhild Kjeldsen og Thomas Bedin.
Sist faglig oppdatert 15.04.2020

Læringsressurser

Økologi og kretsløp