Dyr
Dyr kan deles i mange grupper – for eksempel pattedyr, fugl og fisk. Ulike dyr er tilpasset ulike levesteder, klima og næring. Når vi skal holde dyr i fangenskap, eller jakte på dyr, trenger vi kunnskap om hvordan de lever, og hvilken atferd de har.
Dyr er tilpasset ulike typer næring. Noen dyr er planteetere og kan fordøye cellulosen i gras og blad, mens andre lever av å spise andre dyr. Fordøyelsessystemet til dyra er tilpasset den næringa de spiser. Kyr har flere kammer i magen for kunne fordøye cellulosen i graset. Rovdyr har en enkel mage, men en lang tarm der næringa blir tatt opp.
De fleste landlevende dyr puster med lunger. Dyr som lever i vann, har som oftest gjeller. Lunger og gjeller har samme funksjon, men er tilpasset ulike levesteder.
Dyr må formere seg for å føre arten videre. De fleste dyr har kjønna formering, som starter med at hannen og hoa finner sammen i en leik eller et spill. Dette foregår på utallige mange måter, og det å studere dyr som leiker, er spennende. Noen dyr tar godt vare på avkommet sitt i lang tid, mens andre overlater ungene til seg selv. Dyr som har lang yngelpleie, får gjerne færre avkom.
Dyrs atferd er også tilpasset levested og miljø. Noen dyr er sosiale og lever i flokker, andre mer enkeltvis. Noen dyr er aktive om dagen, andre om natta. Noen beveger seg mye, mens andre er roligere. Når vi skal holde dyr i fangenskap, er det viktig å kjenne den naturlige atferden deres, slik at vi kan gi dem best mulige stell.
Huskelappen
Dyr er konsumenter. De må ha mat.
Dyr deles i grupper etter hvordan kroppen er bygd opp.
Dyras utseende og atferd er et resultat av miljøet dyra lever i.
Dyr kan være planteetere, dyreetere eller en kombinasjon.
De fleste dyr formerer seg kjønnet.