Pollinatorer
Opp mot 30 prosent av matproduksjonen vår er avhengig av hjelp fra insekter til bestøvning. Et anslag tilsier at 87,5 prosent av planteartene i Europa er avhengige av insektsbestøvning.
De fleste vet at bier er gode pollinatorer. Vi har både ville og tamme bier. De tamme lever i kolonier og bor i bikuber. De krever tilsyn og stell som andre produksjonsdyr. I tillegg til å pollinere planter gir de oss honning. I naturen har vi ville bier og andre pollinatorer som sommerfugler og biller. I Norge har vi 208 arter ville bier, 35 av disse er humler. En tredjedel av villbiene er utrydningstruet.
Eksempler på nyttevekster som avhengige av pollinatorer:
trær: moreller, kirsebær, eple, pære
busker: bringebær, rips, stikkelsbær
bær, grønnsaker: blåbær, tyttebær, jordbær, squash, gresskar
En del andre planter er avhengige av pollinatorer for å produsere frø, for eksempel løk, gulrot, fennikel, pastinakk, karve og selleri.
Mat nok til pollinatorene
For å øke antall ville pollinatorer knyttet til planteproduksjon er det viktig å ta vare på kantsoner med trær, busker og blomster som kan gi pollinatorene en variert diett gjennom hele sesongen. Tidlig om våren er for eksempel treet selje viktig fordi det blomstrer når humledronningene våkner fra vinterdvalen sin. I kantsoner og mellom avlingene kan vi plante blomstereng med pollinatorvennlige blomster. Å ha ulike arter matplanter som blomstrer til ulike tider er også bedre for å hjelpe og ha maksimal nytte av pollinatorene. Monokulturer – store områder med kun én planteart – er ikke like bra for pollinatorer. Da vil de ha mye mat i en kort periode mens denne arten blomstrer, men hvis det ikke er nok pollinatorer, rekker de kanskje ikke å pollinere hele avlinga. Så vil pollinatorene sulte når blomstringa er ferdig, hvis de ikke kan finne mat andre steder i nærheten.
Beskyttelse mot fremmede arter
Vi skal unngå å innføre arter som ikke hører naturlig hjemme i nærliggende økosystemer. Det er mulig å kjøpe humler som er avlet spesielt til å ha i drivhus, men import av mørke jordhumler til drivhus har skapt problemer. Tidligere var ikke disse humlene vanlige i Norge, men nå ser vi at de utkonkurrer andre, ville humlearter.
Gode habitater
Pollinatorer trenger steder å skjule seg ved dårlig vær og for overvintring, og de trenger også materiale å lage bol i. Råtnende trevirke, kvisthauger, sandhauger, gamle steingjerder og steinrøyser er eksempler på habitater som insekter trenger. Er det lite gammelt trevirke og kvisthauger i nærheten, kan vi lage insekthotell.
Korridorer
Tap av leveområder på grunn av arealendringer fører til at typiske leveområder for insekter forsvinner. Andre leveområder blir skilt fra hverandre av store landbruksarealer, motorveier og lignende. Dette er en av hovedårsakene til at de ville pollinatorene sliter i dag. Det er viktig at vi tilrettelegger med korridorer mellom ulike naturlige leveområder, slik at pollinatorene kan forflytte seg ved behov. Kantsoner langs åkere og veier er viktige i denne sammenhengen, men også beplanting i hager og parker i byer og boligområder.
Begreper
Pollinering: overføring av pollenkorn fra pollenbærer (plantens hannlige deler) til arr (plantens hunnlige deler), slik at blomsten kan bestøves og frø kan dannes. Kan skje ved vind, insekter, dyr eller fugler.
Pollinator: en organisme som utfører pollinering. De vanligste er insekter som bier, humler og sommerfugler.
Monokultur: dyrking av samme planteart over et større område.
Kantsoner: Oftest snakker vi om kantsoner mellom jordbruksareal og vannforekomst, men også veikanter og korridorer mellom jordbruksarealer kan kalles kantsoner.
Økologiske korridorer: områder som kopler sammen to økosystemer slik at arter har mulighet til å bevege seg mellom disse.
Kilde
Steel, C. (u.å.). Humler og andre bier. Sabima. https://www.sabima.no/trua-natur/humler-og-bier/